BKKs markedsanalytiker Ann-Mari Knudsen skriver i BT 10. juli at utenlandskabler har vært lønnsomt for Norge. De har dessverre bare medført tap.

Jeg vil ha strømprisen ned, og vil derfor ikke at den nye skottlandskabelen skal bygges. Frp og Høyre har som uttalt mål at strømprisen skal opp, og ønsker derfor kabelen.

Vi har for stor kapasitet og taper 200 til 300 millioner kroner. Vi må derfor ha utenlandskabler, skriver Knudsen. For noen år siden måtte vi ha nye kabler over Hardangervidda fordi vi manglet strøm i området. I tillegg snakket vi om behovet for to nye gasskraftverk på Mongstad. Ett i regi BKK og ett i regi Statoil. BKK-verket ble aldri bygd, Statoil-kraftvarmeverk legges ned og BKK brenner inne med strømmen. Nå inviteres folket til å bygge utenlandskabler slik at vi skal bli kvitt overskuddet.

Følgende taler imot utbygging av kabler:

  1. Energitapet ved kabler til utlandet er enormt.
  2. Vi produserer normalt ikke mer strøm enn vi trenger her i landet. Når vi selger til utlandet og prisene går opp, er det oss i Norge de tjener på. Ikke utlendingene.
  3. I tillegg til at vi taper på at strømprisen går opp, øker også nettleien på grunn av både utenlandskabler og tilførselskabler. Det har vel folk merket.
  4. BKK sier Vestlandet risikerer å tape 200–300 millioner kroner årlig på grunn av at de ikke får solgt kraft. BKK taper penger, men ikke Vestlandet. De 200 til 300 millionene har vestlendingene igjen i lommeboken fordi det blir mer strøm tilgjengelig i markedet og prisen ikke går opp.
  5. To øre per kWh i bagatelliserer Knudsen. To øre representerer det samme som at industrien i Odda, Ålvik og Husnes over natten skulle øke lønningene med 56.000 kroner per ansatt. Det hadde vel vært helt uproblematisk i BKK?
  6. Vi har bruk for kraftoverskuddet til BKK. Vannkraftdirektivet kommer. Elbil-introduksjonen krever strøm. Mongstad kraftvarmeverk avvikles mens strømbehovet på 200 til 300 millioner kroner består.
  7. Strømprisen i Europa vil øke betydelig på grunn av elbil-introduksjonen.