Maritime muligheter

Ved fokusert økt innsats, kan maritim industri bli et globalt ledende miljø.

MARINE MULIGHETER: Et felt vi helt klart bør fortsette å styrke, er det maritime. Her er vi allerede i verdenstoppen og vi er en global aktør. Skipsfarten, og offshoreindustrien besitter allerede nøkkelkompetanse. Arkivfoto: Sean Meling Murray Sean Meling Murray

Debattinnlegg

Liv Skotheim
Debattansvarlig i BT

Norsk forskning må bli bedre og mer innovativ. Løsningen er mer internasjonal konkurranse, bedre samarbeid mellom universiteter og næringsliv, og mer ressurser til den forskningen som holder internasjonal toppkvalitet. Dette krever produktivitetskommisjonen ledet av Jørn Rattsø. BT følger dette opp på lederplass og etterlyser svar fra oss i industri og forskning.

Et felt vi helt klart bør fortsette å styrke, er det maritime. Her er vi allerede i verdenstoppen og vi er en global aktør. Skipsfarten, og offshoreindustrien besitter allerede nøkkelkompetanse. BT påpeker i lederen at Norge er ledende innen bl.a i offshoreteknologi, marine ressurser. Ved fokusert økt innsats, kan dette bli et globalt ledende miljø.

Les lederen:

Les også

Norsk forskning er generelt middelmådig

Vi her langs kysten har begynt. Den maritime industrien representert ved klyngen NCE Maritime CleanTech,sammen med viktige FOU-miljøer som Marintek, Sintef, NTNU, NHH, Universitet i Bergen og Christian Michelsen Research, søker om å etablere ZERO Maritime forskningssenter gjennom ordningen kalt Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). Dette er et virkemiddel for å fremme utvikling av fornybare løsninger.

Ønsket fra Rattsø-kommisjonen om «forskning som bidrar til verdiskapning og økt norsk konkurranseevne» vil ved etablering av ZERO Maritime, bli besvart.

Vår etablering tar i seg behovet for å øke Norges konkurranseevne globalt. Vi tar utgangspunkt i både vårt behov for nye og egne arbeidsplasser i Norge, samtidig som koblingen mellom industri og universiteter og forskningsinstitutter er tett.

I tillegg har vi base i en næring, den maritime, der vi i Norge allerede fra før av er en verdensledende aktør. En rolle vi mener den maritime næring også skal ha i fremtiden, men det krever at det jobbes tettere mellom alle aktører. FOU og industri må gå hånd i hånd. Nettopp som produktivitetskommisjonen peker på, så er innovasjon og forskning et sentralt tema i de grep Norge må ta nå for å møte fremtiden.

Kapittelet om forskning og innovasjon er tankevekkende. De peker på at norsk forskning er generelt middelmådig sammenlignet med forskningen i andre vestlige land. Ingen norske universiteter ligger i det internasjonale toppsjiktet, påpeker kommisjonen. BT trekker frem at forskningsmidlene må brukes på å bygge spisskompetanse innenfor noen få felt. Dette sikrer vi.

Det grønne skiftet i maritim sektor: Her er mye upløyd mark og et stort potensiale. Langs kysten har vi mange miljøer som samarbeider tett. På vestlandet har vi NCE Maritime CleanTech som sammen med GCE Subsea og NCE Seafood utgjør et maritimt supercluster. I Midt-Norge har andre klynger, som sammen med det planlagte Ocean Space Centre blir en teknologisk spydspiss.

Klimadebatten:

Les også

Et kappløp mot lavutslipp

Alle kravene i rapporten fra Rattsø støtter altså våre argumenter om at nå må det fokuseres rundt dette arbeidet. Vi kan ta oss av det maritime kraftfeltet. Vi bruker nå selv egne ressurser, men håper å få Regjeringens støtte til drift av forskningssenteret «ZERO Maritime» gjennom FME-ordningen, som skal utvikle fornybare løsninger i tett samarbeid med maritim industri.

Vårt senter ikke bare møter kravene om konkurranseevne, men møter også kravet om å drive bærekraftig og ikke forurensende. Dette er viktig basis for alle fremtidige vekstnæringer og etablering av nye arbeidsplasser, både i Norge og internasjonalt. Man må være både bærekraftig og grønn. Så vi svarer også på kravet regjeringen uttrykker i sin maritime melding: Maritime muligheter— blå vekst for grønn fremtid.