Bybane på dekk er en bedre løsning

DEBATT: Tre problemer med Bybanen - og løsningen på dem.

ALTERNATIVER: Det må være lov å ta en fot i bakken og vurdere alternativer til Bybanen, mener professor Hans K. Hvide. Foto: Eirik Brekke

  • Hans K. Hvide
    Professor, Institutt for økonomi, UiB
Publisert:

Bybanen er det dyreste kollektivprosjektet vestpå siden Bergensbanen, med en kostnadsramme på bortimot 25 milliarder kroner. Hittil har Bybanen hatt skuffende liten effekt både på kollektivandeler og bilbruk.

Det er lett å være enig med Monica Mæland (H), som sier at det ikke er opplagt at svaret som var riktig i 1999, er det idag og i 2030. Det må være lov å ta en fot i bakken og vurdere alternativer.

Et godt alternativ er «Bus Rapid Transit» (BRT), det en kan kalle «bybane på dekk». Tanken om å bruke BRT i stedet for tog i bybanetraseen mot Fyllingsdalen og Åsane, har overraskende mange fordeler. For å illustrere kan vi se nærmere på tre hovedproblemer med Bybanen, og hvordan BRT langt på vei kan løse dem.

Les også

Les også: Få bor i gangavstand til de nye bybanestoppene

1. Det første problemet med Bybanen er begrenset kapasitet. Den er full i rushtiden, og en del dropper utvilsomt kollektiv av den grunn. Kapasiteten er begrenset fordi bybanesett i praksis må holde betydelig avstand, ellers hoper togsett seg opp (den har også lang bremselengde).

I skrivende stund er det omtrent fire minutter mellom bybanesettene i rushtiden. Argumentet om at Bybanen blir en suksess i hundreårsperspektiv, er litt vanskelig å forholde seg til siden befolkningen – og presset i rushtrafikken – nok ikke blir mindre da enn nå.

BRT har høyere kapasitet enn Bybanen. Busser kan kjøre med langt kortere avstand enn fire minutter, kanskje ned mot hvert 30. sekund. BRT har derfor mye høyere kapasitet enn Bybanen. En kan lett se for seg at BRT kan frakte tre ganger så mange passasjerer til sentrum i rushet som Bybanen. I det heller lave tempoet Bergen vokser, vil det holde i mange år.

Professor Hans K. Hvide

Les også

BTs Hans K. Mjelva: «Meir Bybane-moro med Høgre»

2. Det andre problemet med Bybanen er at den er treg i forhold til bil og buss, spesielt på lengre avstander. Jeg har forlystet meg med å sammenligne Bybanen med tidligere tiders togforbindelse mellom Bergen og Nesttun (som var hovedtraseen til Bergensbanen før Ulrikstunnelen ble bygget på 60-tallet). Christian Michelsen kunne i 1898 reise med tog fra Bergen til Nesttun like raskt som Bybanen frakter oss det samme strekket i 2018, altså rundt 25 minutter. Vel er det hyggelig å ta Bybanen, men folk flest er travle. Jo lengre avstand, jo større problem er det at Bybanen går tregt. Bergen-Flesland tar 45 minutter med Bybanen, Flybussen rundt 20 minutter.

BRT kan frakte deg raskere enn Bybanen. Grunnen er enkel: Busser kan kjøre forbi hverandre i bybanetraseen, i motsetning til Bybanen. Det gjør at en kan kombinere «saktegående» BRT som stopper på hvert stopp (som Bybanen idag) med ekspressbusser, som kjører forbi holdepasser. Med BRT kan en forestille seg en gang i fremtiden å kunne kjøre fra Åsane til Flesland i bybanetraseen på under halvtimen. Tenk det!

Les også

BT på lederplass: «Motstandarane av bybane langs Bryggen mobiliserer til ein tapt kamp»

3. Det tredje problemet med Bybanen er at den i stor grad begunstiger dem som bor nær (en liten andel av befolkningen) mens fellesskapet betaler. En undersøkelse jeg nettopp gjorde, viser at omtrent 15 prosent av befolkningen i Fyllingsdalen og Åsane bor i nedslagsfeltet til Bybanen – innen 600 meter fra en bybanestasjon. 600 meter er ikke valgt tilfeldig, dette er innsikten fra en TØI-artikkel fra 2017. Dersom en er avhengig av såkalt «feederbuss» eller bil, eller en lang spasertur i regnet, blir tidstapet og ubeleiligheten ved å ta Bybanen for stor.

BRT vil ha langt større tilfang enn Bybanen. Grunnen er enkel: Busser kan kjøre i vanlig vei fra for eksempel Varden, og så kjøre inn i bybanetraseen ved Oasen (tilsvarende for Åsane, selvsagt). Dette gjør at effektiv radius blir langt større enn 600-700 meter. Det gjør også at de som blir begunstiget av bybane, går fra å være en liten andel av befolkningen til kanskje en majoritet. Fellesskapet betaler for noe som kommer fellesskapet til gode. Det er slik det skal være.

  • Er BRT en veletablert teknologi? Ja. De første BRT-systemene ble laget på det amerikanske kontinentet for nesten 50 år siden, og utvikles i dag i hundrevis av byer over hele verden, inkludert København og Stavanger.
  • Er BRT miljøvennlig? Ja. Moderne BRT-system bruker elektriske busser, og er derfor utslippsfrie.
  • Tar BRT seg godt ut? Ja, på avstand spørs det om en ser forskjell. BRT er bybane på dekk i stedet for på skinner.
  • Er BRT komfortable? Ja, komforten er sammenlignbar med Bybanen.
  • Bør BRT i det minste utredes? Ja!