Den omstridte Sølvvarefabrikken har vært regulert til rivning siden 1989. Investorene som ønsker å omregulere bygningene, var klar over at de var regulert til rivning da de kjøpte dem. Det er vedtatt i gjeldende reguleringsplan for området (1989), stadfestet i bebyggelsesplan (1995) og reguleringsplan for Bybanen (2003).

Byrådet har anbefalt Bystyret å følge eksisterende reguleringsplan, som ønsker å løfte frem restene etter Nonneseter kloster, i særdeleshet Bergens eldste stående bygning, Tårnfoten fra ca. 1130. Dessuten ønsker Byrådet å skape mulighet for bedre forhold for gående og syklende. Da må det private reguleringsforslaget avvises.

STRIDENS EPLE: Sølvvarefabrikken
Arne Nilsen (arkiv)

I artikkelen hevdes det at den private reguleringsplanen er «akseptert på bauger og kanter», av Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Riksantikvaren og kommunens plan- og bygningsetat. Det blir vist til utbygger som hevder at undertegnede bare sendte ett kulturminnefaglig dokument til Bystyret: Notat fra et møte i august med kulturminnefaglige aktører.

I byrådssak, fagnotat med vedlegg og i et eget notat fra byråden til Komité for Miljø- og byutviklings novembermøte, gjøres det imidlertid grundig rede for uttalelser fra ulike offentlige aktører, herunder kulturminnefaglige myndigheter.

Statens vegvesen er for øvrig svært kritisk til planforslaget, og fraråder Bergen kommune å vedta planen. Rådet for byforming og arkitektur mener at hensynet til fredete kulturminner må veie tyngre enn å bevare et fragment av en tapt kvartalstruktur fra 1900-tallet.

De sier samtidig at området trenger flere åpne arealer som sikrer hensiktsmessige gang- og sykkelforbindelser. Riksantikvaren gir ikke noen egen vurdering av kulturminnet Sølvvarefabrikken, men uttaler seg kun om hvordan krav til hensyn om Nonneseter skal ivaretas i bestemmelser. Øvrige offentlige instanser er positive til selve planforslaget, gitt at Sølvvarefabrikken blir stående.

Det gis inntrykk av at byråden har hatt et skjult møte i denne saken. Møtet det er snakk om, var med kulturminnefaglige aktører, og er oppført i byrådens outlook-kalender. På grunn av et møte med liknende aktører samme dag om design- og arkitekturkonkurransen for Torget, ble det ene møtet ved en inkurie ikke ført opp i offentlig kalender. Det er henvist til møtet i byrådssaken til Bystyret, notatet fra møtet følger saken og er også oversendt BT på oppfordring. Dette kan vanskelig kalles skjult.

Byrådet har ikke trengt ekstra «ryggdekning», som det står i BT-artikkelen, for å rive Sølvvarefabrikken. Den finnes i gjeldende reguleringsplan fra 1989. De oppsummerende argumentene fra møtet byråden hadde med kulturminnefaglige aktører finnes allerede i saksfremlegget til komité for byutvikling: Klosterruinene fra ca. 1130 og 1200-tallet har større verdi enn Sølvvarefabrikken fra 1892–95.

En rivning av fabrikken vil fremheve klosterruinene og formidle en fascinerende, glemt kvinnehistorie og klosterhistorie, som det absolutt er viktig samfunnet får kunnskap om.

Utover dette finnes det selvsagt mange flere gode grunner til å sikre bergenserne et flott, åpent byrom i denne delen av byen. Vi kan skape en stor åpen bibliotekplass, som åpner opp arealet mellom kapellet og tårnfoten på Nonneseter – og gjøre et av byens mest trafikkerte knutepunkter lettere å ferdes i for syklende og gående.

Byrådet ønsker en stor åpen plass og en formidling av fortiden for nye generasjoner i en tid hvor vi behøver kunnskap om de lange linjer. Bergenserne fortjener at kommunen fremhever vår felles historie. Derfor står byrådet samlet bak en anbefaling om å avvise planforslaget slik det foreligger.

  • Annonse: Lyst til å være med på noe spennende torsdag 6. desember? BT arrangerer finale i serien «Et litt bedre Bergen», og du er velkommen. Gratis adgang. Les mer om arrangementet på BTs Facebook-side, eller skaff deg billetter her.