Sykehusfinansiering er ikke Novartis’ melkeku

Bergens Tidende (BT) har den siste tiden trykket en rekke artikler om Novartis og vår øyemedisin Lucentis.

FEIL FOKUS: Det er oppsiktsvekkende at BT velger å rette søkelys mot Novartis, fremfor praksisen og den eventuelle gevinsten øyeavdelingene har hatt siden 2007 som følge av ikke-godkjent behandling med Avastin, skriver Veronika Barrabés.

  • Veronika Barrabés
    Daglig leder, Novartis Norge  
Publisert:

Det er provoserende at BT og helsepolitikere som helseminister Bent Høie omtaler Novartis som uetiske ved å hevde vi oppfordrer til melking av sykehusenes finansieringsordning gjennom splitting av medisin og utnyttelse av DRG-systemet.

Novartis er ikke tjent med splitting og DRG-utnyttelse. Splitting betyr i dette tilfelle at legene trekker opp flere doser fra et medisinglass selv om glasset er beregnet for engangsbruk. Øyesykdommen vi snakker om behandles med en sprøyte i øyet. Novartis mente i 2007 og mener fortsatt at splitting går på bekostning av pasientsikkerheten.

På samme tid er splitting øyemedisin ikke en praksis Novartis har innført. Sykehusene velger selv hvordan de bruker medisin. Novartis var kjent med at flere sykehusavdelinger, inklusive Ullevål, siden 2007 splittet øyemedisin. Vi har hele tiden hatt en klar instruks om ikke å oppfordre til splitting og har ikke avdekket brudd på denne instruksen.

Les også

Les reportasjen som startet debatten: «Med øye for profitt»

Novartis er ikke tjent med utnyttelse av sykehusfinansiering. Diagnoserelaterte grupper (DRG), er sykehusenes finansieringssystem. Systemet består av faste overføringer fra staten, men også finansiering basert på behandlingene som utføres. Dersom sykehuset behandler og registrerer to øyepasienter, men kun benytter seg av én pakke Lucentis (som er tiltenkt én pasient) får likevel sykehusavdelingen betaling fra staten tilsvarende to pakninger. Dette er utelukkende en gevinst for sykehusene, og i praksis et tap for Novartis som har solgt én fremfor to pakker.

I den grad det har foregått utnytting av sykehusfinansieringen fremstår det oppsiktsvekkende at BT velger å rette søkelys mot Novartis, fremfor praksisen og den eventuelle gevinsten øyeavdelingene har hatt siden 2007 som følge av ikke-godkjent behandling med Avastin.

Helsedirektoratet bestemte seg for å endre DRG-refusjonen i disfavør av Avastin og skrev: For å unngå sterke økonomiske insentiver til å bruke rimeligere, men ikke godkjent preparat, ble reglene endret. Fra 2011 blir behandling med Avastin gruppert i annen DRG (802P) enn behandling med Lucentis …, og utløser dermed også en annen refusjon. Etter vår mening viser det manglende forståelse for saken når BT hevder at diskusjon av DRG-satser er å «utnytte statens prisliste».

Novartis diskuterer gjerne kodekvalitet. Riksrevisjonen lanserte i 2017 en rapport om kodepraksisen ved norske sykehus. Den medisinske kodingen beskrives som svak, og det har blitt observert vesentlige avvik. På samme tid vet vi at DRG-satsene kan skape vridende effekter ved at sykehus får insentiver for å velge behandling med bakgrunn i økonomi fremfor pasientens beste.

Les også

Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem

BT belyser på samme tid ikke den grunnleggende problemstillingen, nemlig økonomisk motivert «off label»-bruk av medisin, dvs. at Legemiddelverket ikke har godkjent medisinen til en bestemt sykdom. Det er særlig to hovedproblemstillinger vi mener er underkommunisert:

1) «Off label»-bruk setter pasientsikkerhet på spill. Myndighetene har ikke evaluert effekt og sikkerhet eller godkjent at Avastin kunne brukes i øyet. På samme tid er Avastin ikke produsert i doser tilpasset øyet. Lucentis ville aldri bli godkjent til øyebehandling om medisinen ble lansert i samme store pakning som Avastin. Novartis mener «off label-bruk» kan aksepteres når det ikke eksisterer godkjente behandlingsalternativer. Det var imidlertid ikke tilfelle i denne saken.

2) Hvis det tilrettelegges for økonomisk motivert behandling uten dokumentasjonskrav, mener Novartis det undergraver helsemyndighetenes godkjenningsinstitutt og industriens insentiver for å drive forskning. Novartis tar risikoen og tapene der forskning på ny medisin ikke gir resultater, men belønnes med enerett på salg i en avgrenset periode når forskningen resulterer i godkjent medisin.

Hvorfor har ikke BT innhentet synspunkter fra Statens legemiddelverk og for den saks skyld Høie om de synes det er greit at leger bruker medisin som ikke de har godkjent? Novartis ønsker å diskutere «off label-bruk» med helsepolitikere, fremfor å bruke tid på å kommentere løse og alvorlige anklagelser i mediene.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg