Pasientene får legespesialister med god kompetanse

Legen kommer ikke videre i utdanningen før det er dokumentert at de faktisk har oppnådd kompetansekravet.

SIKKERHET FØRST: En sentral endring blir nå at det er oppnådde læringsmål med krav til realkompetanse som skal ligge til grunn for å bli legespesialist. Det kommer i tillegg til minimum tjenestetid, teoretisk undervisning og prosedyrekrav, skriver innsenderne. Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Clara Gram Gjesdal, fagdirektør og viseadminstrerende direktør i Helse Bergen, seksjonsoverlege og professor Ansgar Berg, Leder for Regionalt Utdanningssenter for LIS i Helse Vest, Hans Christian Sylvester-Jensen, Avdelingssjef for plastikk- hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland Universitetssykehus og Anne Tandberg klinikkoverlege og utdanningskoordinator, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus.

I Bergens Tidende lørdag 26. mai kommer Thea Falkenberg Mikkelsen, Astrid S. Berentsen og Heid Elin Odland med kritikk mot den nye utdanningsmodellen for legespesialister. Kritikken gir et feil inntrykk av den nye modellen.

Les også

Ville du blitt operert av en nybegynner?

Den nye spesialistutdanningen for leger er en stor ansvars- og kvalitetsreform der sykehusene blir ansvarlige for å organisere, gjennomføre og dokumentere utdanningsløpet til en legespesialist. Ny utdanning er forankret i spesialistforskriften, som stiller tydelige krav til hvordan utdanningen skal innrettes, gjennomføres og følges opp.

Helseforetakene vil under innføringen av den nye spesialiststrukturen videreutvikle og forbedre utdanningskvaliteten for å være klar til å møte fremtidige helseutfordringer og pasientens behov. Det er lagt stor vekt på at leger i spesialisering skal arbeide med pasienter under god veiledning og oppfølging fra spesialister i faget, slik at de får nødvendig kompetanse som legespesialist. I tillegg får de omfattende teoretisk opplæring både internt i sykehuset og ved faglige samlinger.

Pasientsikkerheten står sentralt i den nye utdanningsmodellen. I dag er det hvor lenge man har jobbet som lege i spesialisering (tjenestetid) kombinert med gjennomføringen av blant annet praktiske prosedyrer og teoretisk undervisning, som har vært avgjørende for om man får offentlig godkjenning som legespesialist.

Les også

Bent Høie (H): - Jeg forventer at legene bidrar konstruktivt i arbeidet

En sentral endring blir nå at det er oppnådde læringsmål med krav til realkompetanse som skal ligge til grunn for å bli legespesialist. Det kommer i tillegg til minimum tjenestetid, teoretisk undervisning og prosedyrekrav. Helsedirektoratet har med støtte fra spesialister og leger i spesialisering utarbeidet og forskriftsfestet læringsmål som definerer kompetansen til den enkelte spesialist.

Læringsmålene gir en felles standard for hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene som er forskriftsfestede, gir bindende krav for kompetansen til en ferdig spesialist. Fagmiljøene har utarbeidet over 4600 kliniske læringsmål fordelt på de ulike sykehusspesialitetene. Læringsmålene er det som i stor grad er førende for kvalitetsløftet i den nye utdanningen.

For å styrke pasientsikkerheten, kommer legen ikke videre i utdanningen før det er dokumentert at de faktisk har oppnådd kompetansekravet i læringsmålet. Legen skal selvstendig kunne utføre en prosedyre – ikke bare ha gjort det et visst antall ganger. Så dermed blir det ikke slik de tre legene skriver i Bergens Tidende, at den nye modellen vil «bli en kvantitetsreform og ikke en kvalitetsreform.»

Les også

Fødselslege Agnethe Lund: -Lytt til erfarne fagfolk Bent Høie, det er ingen skam å snu

De tre legene skriver at de er bekymret for at prosedyrekravene ikke videreføres i ny utdanningsmodell. Helsedirektoratet har forskriftsfestet læringsmål, som inneholder ferdighetskrav og beskriver konkret hva en spesialist skal kunne håndtere. Helseforetakene har forpliktet seg til at leger under spesialisering skal gjennomføre prosedyrekravene. I ny modell skal det i tillegg gjennomføres en kompetansevurdering om legen faktisk behersker prosedyren, noe som vi mener gir et betydelig kvalitetsløft i forhold til dagens ordning.

Som eksempel vil kompetansekravet for læringsmålet som omhandler keisersnitt gi følgende kompetansekrav: «Selvstendig kunne utføre keisersnitt». For å oppfylle dette læringsmålet, må legen i spesialisering delta på et obligatorisk emnekurs i fødselshjelp samt utføre minst 50 keisersnitt under rettledning av en spesialist i faget. Først når disse læringsaktivitetene er gjennomført, kan det gjøres en formell kompetansevurdering, altså om legen kan utføre inngrepet selvstendig.

For noen leger i spesialisering vil det kunne være nødvendig å gjennomføre flere operasjoner under rettledning enn minstekravet tilsier for å oppnå kompetansekravet. Når kompetansekravet er oppnådd, vil dette dokumenteres fortløpende i en felles nasjonal IKT-løsning, som følger legen uavhengig av arbeidsted.

Kompetanseverktøyet vil også sikre at leger i spesialisering får arbeidsoppgaver tilpasset hvor langt de er kommet i utdanningsløpet, og det vil sikre at pasientene behandles av en lege med riktig kompetanse.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg