Med øye for mer enn profitt

Hvis det tilrettelegges for behandling uten dokumentasjonskrav, undergraver helsemyndighetenes industriens insentiver for å drive forskning.

Publisert: Publisert:

UNDERGRAVER : Behandling uten krav til dokumentasjon undergraver helsemyndighetenes rolle som godkjenner og industriens insentiver for å drive forskning, skriver Veronica Barrabés i legemiddelfirmaet Novartis. Foto: Novartis

Debattinnlegg

Veronika Barrabés
Daglig leder, Novartis Norge  

Lørdag 28. april publiserte Bergens Tidende en lengre artikkel med tittelen «Med øye for profitt». Saken tar for seg Novartis og våre aktiviteter i 2008 knyttet til lansering av øyemedisinen Lucentis.

Artikkelen handlet også om sykehusenes bruk av kreftmedisinen Avastin – en medisin og et virkestoff som ikke er godkjent for behandling til øye (såkalt «off label»-bruk). At artikkelen setter spørsmålstegn ved integriteten til Novartis og våre ansatte er ubehagelig, og noe vi tar alvorlig.

Vi i Novartis kjenner seg ikke igjen i bildet som er tegnet. Like fullt må vi kontinuerlig reflektere over hvordan vi oppfattes, og hvordan vi som legemiddelselskap bør og kan samarbeide med fagmiljøet og pasientorganisasjoner.

Våre synspunkter på «off label»-bruk er uendret siden 2008, og problemstillingen er fortsatt aktuell. Svenske myndigheter vedtok for eksempel nylig at Rituximab til MS-behandling ikke anbefales selv om dette er etablert praksis, også i Norge.

Les også

Les reportasjen som startet debatten: Med øye for profitt

Vi er uenige i BTs fremstilling av «off label»-bruk av medisiner som triviell og uproblematisk. En av hovedutfordringene ved «off label»-bruk er pasientsikkerheten. Når norske myndigheter godkjenner en bestemt behandling, er godkjenningen knyttet til én bestemt sykdom.

Det er ikke sikkert at medisin godkjent for eksempelvis diabetes er like trygt å bruke til behandling av lungekreft. Selskaper som Novartis er påkrevd en rekke kliniske studier for å kunne dokumentere effekt og sikkerhet for behandling av konkrete sykdommer.

Videre stilles det krav til forpakning og administrasjon. Det er påkrevd at injeksjonsbehandling i øyet skal produseres i enkeltdoser. Avastin produseres i større hetteglass, som må deles opp før injeksjon, noe som kan øke risikoen for infeksjoner i øyet. Selv om dette er en svakhet knyttet til administrasjonsform og ikke medisinens virkestoff, mener vi i motsetning til flere av dem som har uttalt seg i artikkelen at dette er et faktum som ikke bør tones ned.

Like fullt bør «off label»-behandling aksepteres når det ikke eksisterer godkjente behandlingsalternativer. I eksempelet som er gitt over, kan det være fornuftig å bruke medisin godkjent for diabetes til behandling av lungekreft dersom de godkjente medisinene mot lungekreft ikke virker. Dette var ikke tilfelle med Avastin.

I tillegg utfordrer «off label»-bruk legemiddelindustriens forretningsmodell. Legemiddelindustrien tar risikoen og tapene der forskning ikke gir resultater, men belønnes med patent i en avgrenset periode med enerett på salg når forskningen resulterer i godkjent medisin. Hvis det tilrettelegges for behandling uten dokumentasjonskrav som beskrevet over, mener Novartis det undergraver helsemyndighetenes godkjenningsinstitutt og industriens insentiver for å drive forskning.

Novartis har et øye for profitt. Profitt er lik fortjeneste, og vi er en kommersiell aktør. Vi forstår at prisforskjellen mellom Avastin og Lucentis fremstår oppsiktsvekkende. Til orientering har Lucentis aldri blitt introdusert i Norge med prisen som artikkelen omtaler. Den norske listeprisen ligger i dag på underkant av 8000 kroner - anbudsrabatter ikke tatt i betraktning.

Les også

Åpenhet om medisinprisene i våre naboland

Vi mener på samme tid at Aftenpostens og BTs artikkel mangler en reell forståelse for prising av legemidler. Legemiddelverket konkluderte med at behandling med Lucentis kunne anses som kostnadseffektiv, og i tråd med etablert praksis ble prisen satt på nivå med den beste tilgjengelige øyebehandlingen på daværende tidspunkt. Prioriteringsmeldingen var ikke gjeldende, men det var likevel klare føringer for vurdering av kostnadseffektivitet basert på faktorer som nytte, alvorlighet og kostnad. Ulike sykdommer utløser ulik betalingsvillighet.

Det heter i artikkelen at «myndighetene har senere innført fullt hemmelighold rundt prisene som det offentlige betaler for denne typen legemidler».

Myndighetene har ikke innført hemmelighold særskilt for legemidler. Som med alle offentlige innkjøp og anbud, følger det av forvaltningsloven at forretningshemmeligheter skal holdes konfidensielle av konkurransehensyn. Prisene er forretningshemmeligheter også når det gjelder legemidler.

Morgendagens forskning og behandlinger vil være en videreutvikling av dagens medisinske tilbud. Spørsmålet er hvordan vi kan garantere denne utviklingen i fremtiden.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg