Fra sult og krig til sterk vekst

Etiopias regjering er mer endringsvillig enn på lenge. Det er en veldig god start.

IMPONERENDE: Etiopia har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på imponerende ti prosent de siste ti årene, skriver Jens Frølich Holte i UD. Statsminister Abiy Ahmed har lansert en rekke reformer, og i hans regjering er halvparten kvinner. NTB scanpix

Jens Frølich Holte
Statssekretær (H), Utenriksdepartementet

For flere tiår siden var Etiopia forbundet med sult, krig og nød. Slik er det ikke lenger. Regionen er blitt mer stabil. Landet har det siste halvåret gjennomgått store politiske omveltninger. Den økonomiske utviklingen er sterk, med en gjennomsnittlig årlig vekst på imponerende ti prosent de siste ti årene.

Jobbskaping er en sentral del av utviklingspolitikken og den norske regjerings arbeid for å redusere fattigdom. Forrige uke besøkte jeg derfor Etiopia. Hovedmålet var å vise hvordan næringsutvikling kan bidra til økonomisk vekst og flere jobber i dette afrikanske landet.

Jeg deltok blant annet på et nordisk-etiopisk næringslivsseminar, der over 150 nordiske og etiopiske næringslivsrepresentanter diskuterte de store mulighetene i Etiopia. I tillegg møtte jeg etiopiske regjeringsmedlemmer. Budskapet vi ble møtt med, var det samme uansett hvem jeg snakket med. Det er en positiv utvikling i landet, og det er ønske om økte norske investeringer og handel med Etiopia.

Samtidig øker Norges bistandsbudsjett kraftig. Den blågrønne regjeringen med Høyre, Frp og Venstre har slått fast i Jeløya-plattformen at én prosent av Norges brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand.

I 2019 betyr det at nær 38 milliarder kroner skal brukes til dette formålet. Det er et stort beløp, og det innebærer en forpliktelse til å bruke pengene på best mulig måte. Vi skal ha langsiktige resultater. Nettopp derfor er næringsutvikling en av hovedprioriteringene i regjeringens utviklingspolitikk.

Verdiskaping fra privat næringsliv er ett av fundamentene til et bærekraftig velferdssamfunn. Uten skatteinntekter, et seriøst arbeidsliv og gode utdanningsmuligheter er det umulig å tenke seg varig vekst og velstand.

Les også

- Jeg har aldri hatt så mange venner som nå

Afrika er spesielt viktig i utviklingspolitikken. I 2017 brukte regjeringen nærmere 14,1 milliarder kroner på bistand til dette kontinentet. Det er her vi finner noen av verdens fattigste land. Etiopia er ett av dem, men målet er at de får status som mellominntektsland innen 2025.

Til tross for ambisiøse mål, er Etiopia fortsatt et svært fattig land. Resultatene er like fullt imponerende. De siste tjue år har forventet levealder økt med nesten ett år hvert år.

Landets unge og offensive statsminister Abiy Ahmed har nå lansert en rekke reformer for å styrke demokrati, sikkerhet og sikre sterk økonomisk utvikling. Han har strukket ut en hånd til den tidligere fienden Eritrea.

Etiopia er med sine 105 millioner innbyggere Afrikas nest mest folkerike land. Befolkningen er ung. Det er viktig at den positive utviklingen omsettes til håndfaste arbeidsplasser for det store antall ungdommer som hvert år entrer jobbmarkedet.

Den relativt ferske statsministeren vil endre den økonomiske dynamikken. Det betyr liberalisering innenfor finans, energi, telekommunikasjon, luftfart og infrastruktur. Endringene er kloke og vil være positive for sektorer som hittil har vært forbeholdt statlig eierskap og tungrodd statlig kontroll.

Les også

– Aldri, aldri gi opp!

Norske handelsinteresser i Etiopia er stort sett rettet mot landbruk, utvinning, gjenvinning, tekstil, fornybar energi, helse og luftfart. Antallet norske selskaper som opererer i eller interesserer seg for Etiopia øker. Yara er den største aktøren.

Men lille Penda Manufacturing skal vi heller ikke kimse av. Penda er en norsk-afrikansk bedrift som samler inn papir i Addis Ababa og resirkulerer det til gjenbruk. Dette er lønnsomt, fordi eksisterende avfallshåndtering er lite utviklet og papir er dyrt i Etiopia. Penda ekspanderer stadig, og har nå 90 ansatte. 40 av dem er ansatt gjennom en organisasjon for kvinner som er utsatt for misbruk. Det er et glimrende eksempel på hvordan bedrifter både tjener penger og tar samfunnsansvar.

Etter at regjeringen lanserte en stortingsmelding om næringsutvikling i utviklingssamarbeidet i 2015, har den norske innsatsen for næringsutvikling økt. Etiopia er ett av seks fokusland for næringslivssamarbeid.

I statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen opp til å øke innsatsen for næringsutvikling i Etiopia. Men til syvende og sist er det kommersielt levedyktige initiativer som fører til varige arbeidsplasser og verdiskaping over tid. Det håper vi at bistanden kan bidra til å utløse.

Norge har også hatt et langvarig engasjement knyttet til demokratiutvikling, menneskerettigheter, likestilling og godt styresett. Etiopia har lenge – og med rette – blitt sterkt kritisert for sin håndtering av grunnleggende menneskerettigheter.

Les også

Verden bør belite seg mer

Norske hjelpeorganisasjoner gjør en stor innsats i Etiopia som støttes over bistandsbudsjettet. Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet og Flyktninghjelpen, Norsk Luthersk Misjonssamband og Det norske misjonsselskapet gjør en viktig jobb bl.a. innenfor helse, utdanning, likestilling, matsikkerhet og humanitær hjelp. Den humanitære hjelpen er viktig for de to millioner mennesker som er internt fordrevne på grunn av tørke og lokale konflikter, og for flyktningene Etiopia tar imot fra sine naboland.

Utviklingen er positiv på flere fronter. Etiopia går nå foran som et godt eksempel når det gjelder likestilling. I statsminister Abiys nye regjering er halvparten kvinner. Og torsdag i forrige uke valgte parlamentet Sahle-Work Zewde til Etiopias første kvinnelige president. Mandag morgen hadde jeg truffet henne som leder av FNs kontor til Den afrikanske union. Med Zewde får Etiopia en svært dyktig og erfaren kvinne som sitt statsoverhode.

Dette gir en viktig signaleffekt ikke bare i Etiopia, men i regionen og verden for øvrig. At kvinner deltar i det politiske og økonomiske liv, er en forutsetning for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst. Det har vi erfart i Norge.

Utfordringene er selvsagt store i denne delen av Afrika. Selv om pilene peker i riktig retning, er det fortsatt hindre på veien til fred, stabilitet og vekst. Heldigvis virker Etiopias regjering nå mer endringsvillig enn på lenge. Det er en veldig god start.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg