Cøliaki er ikke en frivillig motegreie

Regjeringen er nå helt på villspor. Personlig økonomi vil bli avgjørende for om de med cøliaki får maten de trenger.

UTFORDRENDE: Lite visste jeg om at pølseklypen som nyttes på glutenholdig brød ikke lenger er trygg for en med cøliaki, skriver innsender. Illfoto: Scanpix

  • Kari Myklebust
    Lærer, forfatter og skribent

Denne uken ble forslag til nytt statsbudsjett lagt frem i Stortinget. Et budsjett der det foreslås at støtten de med cøliaki mottar i forbindelse med fordyret kosthold skal reduseres med nesten 70 prosent. Dette baseres på tall fra SIFO, beregninger som ifølge norsk cøliakiforbund inneholder flere feil og mangler.

Det blir blant annet tatt høyde for at man baker det meste selv, og at man må begrense seg til 20 brødskiver i uken. I barnebursdager er barn med cøliaki innvilget pølse, men ikke pølsebrød.

Kari Myklebust. Privat

Cøliaki er en sykdom som for to år siden gjorde sitt inntog i vår familie. Da vårt barn var tre gammel ble han diagnostisert med cøliaki, og ifølge overlegen på Haukeland var et livslangt glutenfritt kosthold eneste botemiddel.

Med det startet en ny æra på vårt kjøkken. Kjøkkenutstyr måtte vaskes og byttes ut. Hvetemelet flyttet ut av kjøkkenskapet, og glutenholdig brød fikk sin faste plass. Jeg kjente til cøliaki fra før, men ble like fullt satt litt ut av alt det innebar. Lite visste jeg om at pølseklypen som nyttes på glutenholdig brød ikke lenger er trygg for en med cøliaki. Med en sensitiv sønn er gode rutiner alfa og omega.

Maten var et kapittel for seg selv. Poden likte ikke de glutenfrie alternativene, og det glutenfrie landskapet fremsto som ukjent. Hvilke meltyper passet til hva, og hva i all verden var fiberhusk?

Men helt plutselig ble fiberhusk et begrep. Det uunnværlige middelet i glutenfri gjærbakst. Middelet som hever og binder sammen. Det høres så lett ut, men tro meg det var det ikke. Steinharde brød og tørre boller vitnet om at vi hadde et stykke igjen. Litt etter litt finner man ut hvilket mel som passer i pizzadeigen, pannekakene eller de grove rundstykkene.

Les også

«Glutenhysteri». Hvorfor alt maset?

Det glutenfrie kostholdet krever masse tid. Tid og penger. Melet koster 40- 80 kroner per 500 gram (80- 160 kroner per kilo), og en eske fiberhusk ligger på kroner 160. Ettersom vi begge er i jobb har vi ikke alltid tid og mulighet til å bake alt fra bunn. Heldigvis finnes det da alternativ – men også de koster. Hvem andre betaler 50- 60 kroner for to pitabrød, eller 60 kroner for fire små rundstykker?

Det er dette støtten har gått til. Å subsidiere mellomlegget mellom et vanlig og et glutenfritt kosthold.

Jeg har lært meg å planlegge i forbindelse med sosiale sammenkomster. Hva kan passe å ha med til minstemann? Er det mulig å få kjøpt noe som er trygt? I barnebursdager sender vi ofte med ham mat, det være seg innbakt pizza og muffins, eller glutenfrie lefser eller pølsebrød. Dette er mat som koster en del, og som det ikke er tatt høyde for i regjeringens forlag.

Regjeringen er nå helt på villspor. Personlig økonomi vil bli avgjørende for om de med cøliaki får maten de trenger. I likhet med mange andre sitter ikke vår familie igjen med penger i posen. Snarere tvert imot.

Det hele fremstår som svært usosialt. Cøliaki er ikke en frivillig motegreie, der en velger bort gluten. Det er en kronisk autoimmun sykdom som ubehandlet kan få alvorlige konsekvenser. Det blir som å nekte de som trenger det medisinene sine.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg