Barnevernet og domstolene trenger mer kompetanse

Hovedutfordringen er barnefaglig kompetanse, ikke at rettssikkerhetsgarantier blir tilsidesatt.

IKKE GOD NOK: Dagens utdannelse av barnevernspedagoger er for kort og for overflatisk, mener Geir Kjell Andersland (bildet). Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Geir Kjell Andersland
Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget

Allmennlege Eivind Meland hevder i Bergens Tidende 24. mars at barnevernssakene i Norge lider under manglende rettssikkerhet.

Meland er tydelig inspirert av advokat Gro Hillestad Thunes årelange kamp mot barnevernets dobbeltrolle som både hjelper og kontrollinstans overfor familier der barns omsorgssituasjon er dårlig eller uforsvarlig.

Det er riktig at barnevernet har et Janus-ansikt ved både å være tjenesteyter og en mulig trussel om tvangsbruk. Dette er barnevernets eksistensielle utfordring, men neppe noe brudd på rettssikkerheten.

Etter min vurdering er hovedutfordringen i rettssaker som angår barn og familier snarere et behov for bedre kompetanse hos de profesjonelle aktørene, enn at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir tilsidesatt.

Dagens utdannelse av barnevernspedagoger er for kort og for overflatisk. I årevis har det vært foreslått å øke utdannelsen fra tre år til et femårig masterstudium, på linje med de fleste andre tilsvarende profesjonsutdanninger.

En slik utvidelse vil kunne sikre kandidatene mer barnefaglig dybdekunnskap og gi bedre innsikt i de nye utfordringene et multikulturelt samfunn utvilsomt innebærer, særlig når det gjelder barns oppdragelse og oppvekst.

Enda større er behovet for bedre barnefaglig kunnskap blant dommere som er de som faktisk avgjør disse sakene. Barnevernet er og blir en forslagsstiller, skjønt mange synes å tro at det er barnevernet som bestemmer.

Barneombudet har uttalt at «de som skal avgjøre saker om barns framtid må ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap til å kunne reflektere rundt både barnevernets synspunkter, sakkyndigutredningene og barnets beste».

Særdomstolsutvalget (NOU 2017:8) konkluderte med at alle dommere i barnesaker må besitte tilstrekkelig psykologfaglig og barnefaglig innsikt til kritisk å kunne vurdere sakkyndiges vurderinger, samt kunne stille de riktige spørsmål. Dette i tillegg til god juridisk kompetanse.

Det er også viktig å ha kunnskap om barns utvikling, barns psykiske helse, voksnes psykiske helse, samt mennesker i krise.

Et stort flertall i utvalget foreslo at dommere i barnesaker, det være seg i tingretten eller i lagmannsretten, må gjennomgå et obligatorisk grunnprogram og følge jevnlige oppdateringsprogram for å få den nødvendige innsikten.

For øvrig har utvalget foreslått at dagens fylkesnemnder nedlegges. Alle saker som angår foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, hvem barnet skal bo fast sammen med, samvær, eller om tvang mot personer etter barnevernloven, skal dermed behandles av et mindre utvalg tingretter som skal utvikle et sterkt fagmiljø på feltet.

Det er mer enn ett år siden Særdomstolsutvalgets utredning forelå. Det er positivt at Regjeringen uttaler i sin regjeringserklæring fra Jeløya at den vil «opprette en domstolsordning for behandling knyttet til barn og familie» i tråd med anbefalingene fra Særdomstolsutvalget.

Men nå haster det med at handling følger ord.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg