Vi må ha en trygg og fri samfunnsdebatt

Nettet kan ikke fungere som en lovløs arena der det er den sterkestes rett som gjelder.

Publisert: Publisert:

NETTHETS: For å kunne gjøre jobben sin, er politiet også avhengig av at lovverket er dekkende. Nettet kan ikke fungere som en lovløs arena der det er den sterkestes rett som gjelder, skriv John Peder Egenæs. Foto: Amnesty

Debattinnlegg

John Peder Egenæs
Generalsekretær i Amnesty International i Norge

På lederplass 1. oktober skriver Bergens Tidende om Amnesty Internationals arbeid for ytringsfrihet og mot netthets. Vi får støtte for at netthets mot kvinner i Norge representerer et omfattende samfunnsproblem, men avisen går ikke med på at straffeloven må endres. La oss forklare hvorfor dette er en mangelfull tilnærming.

Amnesty International har kartlagt at to av tre kvinnelige politikere har opplevd netthets. I befolkningen generelt har mer enn en av ti kvinner blitt trakassert på nett. Konsekvensene for dem som rammes kan være alvorlige, med dårlig selvtillit, angst, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og en lammende følelse av maktesløshet.

Men netthets har også ringvirkninger: Over halvparten av dem som ikke har blitt utsatt for netthets, endrer likevel oppførselen sin for å unngå å bli trakassert.

Les også

Kampen mot netthets

At kvinner modererer sine uttalelser, trekker seg fra politikken eller velger å aldri delta i den offentlige debatten på grunn av netthets, er en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og demokratiet i Norge.

Lederskribenten går langt i å antyde at å endre loven bare vil være symbolpolitikk. Dette er feil:

  • En lovendring vil få normgivende betydning. Tydelige normer er nødvendig i et nytt, digitalt og krevende landskap.
  • En lovendring vil føre til at hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn kan etterforskes som hatkriminalitet, det får nødvendig prioritet, og det vil være en faktisk straffeskjerpelse. Så lenge diskriminering på grunn av kjønn er alvorlig nok til å få sivilrettslige dommer, er det lite konsistent at det ikke er alvorlig nok til å få strafferettslige konsekvenser.
  • Heller ikke i dag er diskrimineringsvernet i straffeloven forbeholdt minoriteter med særlige beskyttelsesbehov. Dagens bestemmelse omfatter inkluderer også majoriteter i befolkningen, for eksempel etnisitet og religion.

Amnesty International er selvsagt enig i at bekjempelse av netthets også forutsetter at politiet tilføres betydelig mer ressurser og kompetanse på dette feltet. Men for å kunne gjøre jobben sin, er politiet også avhengig av at lovverket er dekkende. Nettet kan ikke fungere som en lovløs arena der det er den sterkestes rett som gjelder. Vi må ha en trygg og fri samfunnsdebatt.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg