Ingen gratulerer oss lenger når vi blir gravide

«Dere oppfører dere som kaniner», sa en dame til meg da jeg var gravid med nummer ni.

STORFAMILIE: Familien Vabø, fra venstre: Ruben Natanael (15), Rebekka Danielle (19), Joachim Leonard (13), Caroline Mikaela (20), Aron Nikolai (8), Benjamin Jeremy (4), Leah Othelia (6), Miriam Mariell (17), Talitha Amelia (10 mnd), William Leander (10), Emilie Linnea (11), Pappa Trond Helge og Mamma Esther Benedicte. Foto: Privat

  • Esther og Trond Vabø
    Foreldre til 11 barn
Publisert:

Vi er en familie på 13, med elleve barn – alle sammen fra samme mor og far. Mange tror vi er med i en sekt.

Vi har gått utenfor rammen for det som er normalt, og derfor sees vi på som et utskudd. Vi blir sett på som ansvarsløse, tankeløse og unormale. «Dere oppfører dere som kaniner», sa en dame til meg da jeg var gravid med nummer ni. «Nå må du snart knipe igjen», sa en annen dame.

Vi har valgt å dele fra livet vårt i en blogg, og der kommer stadig vekk folk med sine «gode råd» og meninger. Flere lurer på om vi ikke har hørt om prevensjon. En dame skrev en gang til oss at vi ikke måtte utfordre skjebnen med å få så mange barn. Tenk om en av foreldrene ble syk eller døde. Stakkars barn.

Også fra familie og bekjente får vi negative reaksjoner. Det er delte meninger, men flere av dem mener at «nå får det være nok». Vi opplever at vi blir latterliggjort, siden vi nå skal ha «enda en». Og ikke minst «husk at barna skal følges opp, og at de koster penger!»

UANSVARLIGE: - En dame skrev en gang til oss at vi ikke måtte utfordre skjebnen med å få så mange barn. Tenk om en av foreldrene ble syk eller døde. Stakkars barn. Foto: Privat

Interessen for barna er liten. Ingen gratulerer oss lenger når vi blir gravide. Vi føler at det er svært få som deler den gleden vi kjenner på. Men å få et barn er stort, uansett hvor mange man har fra før.

Selv hos helsesøster og jordmor merker vi at vi ikke er som alle andre. Heldigvis er de mer skånsomme i tilbakemeldingene enn det andre kan være. Vi har lært oss å ikke bry oss om det, men er det sånn det skal være?

Det som skal være det mest naturlige som finnes blir sett på som unaturlig. Dette til tross for at samfunnet faktisk oppfordrer nordmenn til å få flere barn.

I dag fødes det bare 1,6 barn per kvinne. Det er det laveste på mange år. Statsminister Erna Solberg (H) oppfordret folk til å få flere barn på Høyre sitt landsmøte i april i år. Hun mente flere barn ville være bra for landet vårt.

Likevel får vi mye motbør fra samfunnet fordi vi har valgt å gå lenger enn den typiske kjernefamilien. Resultatet blir at mange av dem som ønsker seg en stor familie og å bidra med flere barn, velger det bort. Det er trist.

Les også

SSB: Rekordlav fruktbarhet i Norge

Les også

Lågare folkevekst kan vere ei gåve til Bergen

Å ha en stor familie gir utfordringer. En må ha stor nok bil, stort nok hus og stor nok lommebok. Stor bil kan man alltids finne, samme med hus. Men det er helt umulig å få banklån. Jo flere barn, jo flere utgifter. Selv om vi sier at barna arver klær, at vi kjøper på salg, kjøper brukt, og får klær, ulike ting og utstyr, er det vanskelig å få lån.

Også på utleiemarkedet er det vanskelig. Utleiere vil ikke leie ut til oss. De viser til brannsikkerhet og slitasje. Vi blir nedprioritert.

Noen spør hvorfor samfunnet skal hjelpe dem av oss som velger å få mange barn. «Dere har selv valgt det. Da må dere selv ta konsekvensene.» Og så kommer kommentarer om at dette kunne vi ha tenkt på før «vi befolket verden alene». Og ikke minst ansvarsløshet. «Dere tar ikke ansvar for handlingene deres. Hvordan kan dere følge opp alle, ha tid til alle, og ikke minst la barna få alt de skal ha.»

Jeg skulle gjerne føyet til to ting til statsministerens uttalelse: For det første at samfunnet burde legge mer til rette for dem som velger å faktisk få flere barn enn gjennomsnittet. Kanskje med et økonomisk bidrag, eller at de får tilrettelagt for å kjøpe bolig.

Les også

Lenge til Bergen får 300.000 innbyggere

Les også

Må man være rik for å kunne gi barna sine en god oppvekst i Norge?

Og for det andre oppfordre til at de som ser ned på dem som velger flere barn heller heier på at de vil satse på storfamilien.

Våre barn er en stor ressurs, de vil bidra til samfunnet på sikt. De blir god arbeidskraft og gode skattebetalere. Vi har flere som er godt på vei allerede.

Vi har hatt et ønske om å bli en storfamilie hele veien. Alle våre barn er ønsket og planlagt, og alle er like verdifulle for oss. Vi kunne ikke vært foruten et eneste. Vi har bare ønsket oss mange barn. Vi er glad i barn.

Barn skal både bli sett og hørt. Det er så mye som kreves, og vi har full forståelse for at mange familier ikke ønsker det samme som oss. Men vi har valgt å trosse alle krav og forventninger fra samfunnet. Vi ser glede og rikdom i å ha en stor familie. Det er til tider utfordrende, men man får så mye igjen for det.

Livet som storfamilie blir helt naturlig for oss. Vi kunne aldri ha valgt et annet liv. Det som er trist er at de som velger et slikt liv ikke blir respektert for det valget.