Jeg bare spør!

Kjære forlagsbransje. Hvorfor gir dere ut så vanvittig mange bøker i løpet av noen korte høstmåneder, sammenliknet med resten av året?

BØKER TIL JUL: For meg ser det ut som julegaveteorien bare er halve forklaringen, skriver Gro Jørstad Nilsen. Foto: Marita Aarekol (arkiv)

Publisert:

Kjære forlagsbransje. Jeg er en kritiker som spekulerer på hvorfor dere gir ut så vanvittig mange bøker noen korte høstmåneder, også kalt Bokhøsten, sammenliknet med resten av året.

I den anledning har jeg noen spørsmål til dere. Noen sier at dere peiser ut bøker fordi bokmarkedet ikke er regulert. Derfor konkurrerer alle med alle og kiver om den beste tiden, nemlig tiden nærmest mulig jul.

Stemmer det?

For meg ser det ut som julegaveteorien bare er halve forklaringen. For eksempel virker ikke bokmarkedet like fritt som noen påstår at det er. Når jeg går inn i en bokhandel og etterspør bøker som har fått gode kritikker, så finner jeg dem kanskje i et eller to eksemplarer. Bokhandlerne tilbyr seg å bestille bøkene til meg, men det kan jeg gjøre selv på nettet.

Les også

Over 60 forfattere fra Vestlandet gir ut bok i høst

De bøkene som ligger i butikken og blir tilbudt i store stabler har jeg ofte ikke hørt om en gang.

Jeg vet det finnes et «Bokråd» i de store bokhandlerkjedene som bestemmer hvilke bøker som skal få være med på kampanjer. Men hva med alle de andre bøkene som kommer ut? Dere forlag er sikkert klar over at tidspunktet dere velger for å oversvømme markedet sender en rekke bøker rett i drukningsdøden.

Døgnet har som kjent bare 24 timer. Folk har begrenset med tid og oppmerksomhet. Hvorfor utgir dere ukjente forfatteres bøker i samme tidsrom som kjente forfatteres bøker? Hvorfor ikke la de ukjente få anledning til å skinne og glitre alene i januar, februar, mars, april og mai?

Nå kan det nesten virke som de anonyme bøkene ikke er ment å nå store leserskarer, kanskje ikke engang ment å bli lest. Pøser dere ut bøker i store kvanta fordi det er forbundet med liten risiko? At det er ikke så nøye med lesere fordi bøkene blir kjøpt av Innkjøpsordningen?

Les også

Anne Helene Guddal skriver godt om det vanskelige

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur er forskjellig fra den som gjelder sakprosa. Mens det meste av skjønnlitteraturen blir kjøpt inn, må sakprosa nøye seg med et visst antall titler. For meg ser det ut som ordningen favoriserer sakprosa som er konservativ og lite nyskapende, så kanskje sakprosa og skjønnlitteratur bør kjempe om samme ressurser?

En annen Innkjøpsordning vil i hvert fall utfordre dere, forlag, til å ta større ansvar for bøkene dere velger å gi ut.

I kampen om oppmerksomhet lurer jeg på en annen ting. Dere forlag har sikkert lagt merke til at mediebransjen vært gjennom store nedskjæringer, og at spesielt kritikken er hardt rammet.

Hvordan tenker dere om forskjellen mellom en kritisk presse og lanseringsjournalistikk? Hvis dere mener at bøkene dere gir ut fortjener å bli møtt av en kritisk offentlighet, burde dere ikke la så mange av dem drukne i høstflommen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg