Hvorfor tror noen at kjønnet til en voksen kvinne skal se ut som det gjør hos et barn?

Jeg husker selv følelsen av å være usikker på om jeg var normal.

PROTEST: Veggskulpturen «The Great Wall of Vagina» er en protest mot intimkirurgi fra engelske Jamie McCartney. I 2012 vakte han oppsikt med avstøpninger av 400 vaginaer i alderen 18 til 76.

Debattinnlegg

Monica Skjold
Naturfagslærer

«Når gutter kommer i puberteten får de dypere stemme, mer muskler, hår under armene og i skrittet, og penis vokser. Når jenter kommer i puberteten vokser brystene, de får rundere hofter, hår under armene og i skrittet, og menstruasjon starter.»

I starten er jenter og gutter helt like, frem til uke 7 i svangerskapet. Da avgjør testosteronnivået om det skal dannes pung og penis eller eggstokker, kjønnslepper og klitoris. I puberteten endrer hele kroppen seg, også kjønnsorganene. Hos begge kjønn. Likevel minner ofte normativ seksualundervisning om utsagnet over. Her er muligens en del av problemet som fører til at unge kvinner er så misfornøyd med utseende på kjønnsorganet sitt, at de ønsker å la seg operere for å pynte på det.

Ingen forventer at penisen til en voksen mann skal se ut som den gjorde da han var barn. Så hvorfor tror noen at kjønnet til en voksen kvinne skal se ut som det gjør hos et barn? Jeg tror grunnen kan være fordi vi ikke snakker nok om denne endringen. Når barn lærer om pubertet på skolen snakkes det om at penis endrer seg, men forandringer på kjønnsleppene nevnes i mye mindre grad.

Les også

Eirin Eikefjord: Intimkirurger som «rydder» i normale underliv må ta seg en bolle.

I tillegg er det et område av kroppen som ofte er lite eksponert. Det gjør det vanskeligere å sammenligne seg selv med andre, som for eksempel i en fellesdusj. Misoppfatninger om egen normalitet blir da heller ikke korrigert så lett. Jeg husker selv følelsen av å være usikker på om jeg var normal, om det var meningen at noe skulle endre seg. Det er ikke en god følelse, enten det gjelder kjønnsorganer eller andre deler av kroppen.

Jeg var imidlertid heldig, i den forstand at en venninne av meg hadde fått en fantastisk bok av sin mor. Den omhandlet det meste man trengte å vite om puberteten, og avsluttet med flere sider av tegnede kjønnsorgan, både fra kvinner og menn. Teksten presiserte at selv om her var store variasjoner, var alt like normalt. En ting er å lese eller høre at det kan være store variasjoner, noe annet er det å faktisk se variasjonene.

Vi satt tre jenter på rommet mitt og fniste over alt vi så, hellig overbevist om at en del av tegningene måtte være overdrevent tull. Men vi så på dem, og jeg vet at det gjorde en forskjell. For ved å se den store variasjonen, forsto jeg at selv om kroppen min hadde endret seg i overgangen mellom barn og voksen, så var den absolutt normal. Og når jeg mange år senere så bilder av «The great wall of vaginas» forsto jeg at tegningene var reelle, alle sammen.

Men hva med dem som ikke har sett bilder/tegninger av et utall ulike vulva? Kanskje har de ikke engang fått vite at kjønnet deres kommer til å endre seg. Det er i grunnen ikke så overraskende at de lurer på om endringene er normale. Siden vi dessverre ikke kan stole på at leger jobber etisk, eller at seksualpartnere er fornuftige i sine tilbakemeldinger, må vi lære opp jentene til selv å vite hva som er normalt. De må kunne være trygg på at de er helt riktige, akkurat slik de er. Den eneste måten å oppnå dette på er opplysning.

Les også

Kjære intimkirurg: Jeg trodde jeg var ødelagt

Kvinners anatomi, især den ytre, må undervises tydeligere i skolen. Jentene, og guttene, må få vite at kvinners kjønnsorganer er like varierte som menns, og at det skal være slik. De bør få se bilder/tegninger som illustrerer, av begge kjønn, så de forstår hvor stor variasjonen faktisk er. Fantasien er for begrenset til å kunne ane dette mangfoldet. Ved å se mangfoldet selv tror jeg at flere lettere vil kunne slå seg til ro med at egen kropp i alle fall er innenfor normalen.

Sex og politikk har et temahefte om kropp, hvor de har et stort bildemateriale av mange ulike kropper for å vise mangfoldet. Dette er strålende. Er det noe vi trenger for å bryte ned kulturelt bestemte skjønnhetsidealer, så er det å poengtere realiteten ved å vise hvordan virkelige mennesker faktisk ser ut. I bildematerialet var det også bilder av skrittet, og for menn betyr det at penis vises. Man får dermed frem menns variasjon på en god måte gjennom dette materialet. Men når en kvinne står oppreist synes ikke så mye av hennes ytre kjønnsorgan. Jenter og kvinner sitter igjen uten særlig sammenlikningsgrunnlag for å vurdere om sitt eget kjønnsorgan er «normalt».

Mye har blitt skrevet om behovet for en bedre seksualundervisning. Utbredelsen av intimkirurgi er enda et argument i så måte. Når unge kvinner frivillig velger, og får muligheten til, å skjære bort deler av kjønnsorganet sitt på grunn av estetikk, da har samfunnet sviktet på flere områder. Opplysning og opplæring er en av dem. For at unge mennesker skal kunne vokse opp og ta gode valg må de være trygge på seg selv, også i forhold til egen kropp. Det må være samfunnets plikt å gi dem den opplæringen de trenger. Basisinformasjon om anatomi burde være et minimum. Likevel glipper det allerede her.

Dette temaet må tydeliggjøres i lærebøker og undervisning. Da kan forhåpentlig neste generasjon få vokse opp i visshet om at de er helt normale, akkurat slik de er.