Slik er livet i kassen

Jeg ser kunden, men får ikke alltid kontakt.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Meg, på jobb i kassen: Ser kunden.

– Hei! Slår inn tre varer.

– Det blir X kroner, er du snill.

Kunde: Svarer ikke, betaler med kort.

Meg: Smiler.

Kunde:

Meg: Smiler.

Kunde: Pakker varene i hendene og er på tur til å gå.

Meg, tydelig: – Ha en super dag, da! Etterfulgt av nok et smil.

Kunde: – Nei, takk.

Jeg har full forståelse for at noen kan ha en dårlig dag eller har dårlig helse. I 98 prosent av tilfellene er dette uoppmerksomme mennesker som er vant med «Kvittering?»-avslutningen på handelen og svarer på autopilot.

Jeg har i jobbet i butikk i en årrekke. En svært, svært liten andel av kundene er uhøflige, sure eller spydige. Majoriteten av menneskene jeg betjener i løpet av en dag, blir sett og møtt med mitt blide og inkluderende blikk, og er glad for det. Beskrivelsen over er ikke ment som noe annet en forsøk på humor om uoppmerksomhet – satt på spissen fra min side.

Som kundebehandler kommer jeg aldri til å forandre meg når det gjelder å være jovial og hyggelig. Målet mitt er å gjøre jobben min som butikkmedarbeider og være et lys i hverdagen.

Det er mulig det mennesket som kommer i kassen til meg, er innom det eneste punktet i løpet av en dag hvor vedkommende faktisk snakker med et annet menneske. Da er det viktig å være på, være åpen og se kunden med et blikk som viser at «Hei, jeg ser deg», uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra eller hvor de skal.

Anerkjennelse er mer enn nok noen dager.

Innsenderen beskrev hendelsen først på Twitter.