Vi er for dårlig forberedt på døden

Forberedelsene til livet etter min mors død skjedde aldri.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er lenge til jeg skal dø, i alle fall tror jeg det. På samme måte trodde min mor også at hun skulle få oppleve å bli svigermor og mormor, men innen hun var 40 år, var hun blitt kreftsyk. Nå skulle hun forberede seg på å ta farvel med min lillesøster på fire og meg på elleve år.

Forberedelsene til livet etter min mor skjedde aldri. Det har gjort at jeg har vokst opp uten noe særlig oversikt over min mors minner, historier eller verdier. Det var også lite informasjon om meg selv. Hvordan var det å bære meg i magen? Aner ikke. Når tok jeg mine første skritt? Vet ikke. Som pårørende sitter man igjen med flere spørsmål enn svar, fordi døden er i mange hjem et ikke-tema.

En innsiktsrapport laget av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og KS, har kartlagt utfordringer knyttet til hvordan dødsfall følges opp. Undersøkelsen viser at de fleste av oss er altfor dårlig forberedt på døden.

Har du mistet noen helt nær? Kanskje kjenner du deg igjen i et møte med overveldende papirkaos parallelt med en overveldende sorg. Her viser innsiktsrapporten dårlige løsninger hos aktører og offentlig sektor, og fortsatt stor bruk av gammeldagse, analoge løsninger.

I kombinasjon med lite dokumentasjon fra den som er borte, blir det en svært tung belastning for pårørende. I tillegg kommer alle praktiske spørsmål: Hva gjør vi med bilen, og hvor er papirene på kjøpet?

Regninger kommer inn, men alle kontoer er nå sperret? Og om personen har midler som unoterte aksjer eller kryptovaluta, så er det ingen som gir dine nærmeste automatisk informasjon. Særlig kryptovaluta er så godt som tapt for alltid dersom etterlatte ikke har passordet.

Ifølge rapporten er det særlig vanskelig for de pårørende å vite hvilke oppgaver de må gjennom. De fleste bruker erfaring fra venner og bekjente. Felles for alle er at prosessen ofte blir lang, ressurskrevende og rett og slett for mye å takle samtidig med sorgen. Ofte så krevende at man må ta pauser for å takle det, hevder rapporten.

Det kan være ekstra vondt for en døende å vite at tiden etter blir en belastning for de sørgende. Rapporten har derimot noen forslag, og ett av dem er å gjøre det enklere å planlegge mens vi lever, er friske og raske. To områder de nevner er samtale og planlegging, og dette er områder vi selv kan ta initiativ til:

1. Snakk om døden, og husk at samtalen ikke trenger å være tung eller trist, men en samtale om verdier og ønsker. Hva skjer hvis jeg forsvinner? Er min samboer klar over ønskene jeg har for våre barn, eller hvordan jeg ønsker å begraves?

2. Dokumenter. Lag en god oversikt over dine økonomiske verdier. Ta deg tid til å skrive ned viktige minner, eller historien til et verdifullt arvestykke. Skriv ned hvor bilen skal på verksted, eller hvilke abonnement du har her og der. Jo mer du skriver ned av slike detaljer, jo enklere for de neste.

3. Passord. Ønsker du at etterlatte skal få tilgang til for eksempel mobilen din, mail eller Facebook hvis du dør? Tenk på hvilke passord som er verdt å dele, og hvilke som du kan la gå. Lagrer du for eksempel familiebilder digitalt i skytjenester, så er det greit å kunne gi videre passordet dersom noe skjer.

4. Benytt deg av sikre, digitale tjenester når du dokumenterer og deler sensitiv informasjon, istedenfor papir som kan forsvinne i brann eller kaos. Det enkleste for de etterlatte er hvis du samler alt på ett sted, og kan trygt dele det med dem. Slik blir det lett å finne frem når man står på et kontor med bare mobilen tilgjengelig.

Nå blir det opp til Digdir og KS å ta funnene i rapporten videre og skape bedre opplevelser for etterlatte når dødsfallet først er skjedd. Men min oppfordring er likevel å starte i hjemmet.

Det kan kjennes rart å forberede seg på noe som er langt frem i tid, men jeg garanterer deg at det også skaper en anledning for å rydde opp i papirer og skaper en bedre kontroll over eget liv.