Putin må stoppes – han stopper ikke selv

Nato kan stille ultimatum om våpenhvile nå: Én bombe til, så er du i full krig mot oss.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hvis Nato griper inn, vil Putin mest sannsynlig stoppe. Det siste han ønsker, er å havne i krig med et sterkt og forenet Vesten.

Ukraina og verden forbereder seg på neste offensiv fra Russland. Den kan bli enda verre enn det vi har sett til nå. Hvor lenge kan verdens mektigste militære land se på uhyrlighetene uten engang å prøve å stanse det?

Bergens Tidende skriver på lederplass 5.4 etter Butsja-barbariet at krigen må møtes med internasjonalt samarbeid. Med dét er BT på linje med både USA og Nato – i at vi ikke må risikere å bli part i krigen, ved for eksempel å vedta en flyforbudssone. Antakelsen er at å stille hardt mot hardt vil være å presse Putin inn i et hjørne, som han da kan tenkes å atombombe seg ut av.

Men Putin kan male seg ut av et hjørne. Han har vist seg som historiens største løgner, og om han blir stilt til veggs, kan han avslutte krigen med flagget til topps. Russiske medier ville begeistret meldt om en strålende seier, og Putin ville bli møtt av jublende folkemengder på hjemmebane.

Og han er kanskje klar for å bli stoppet nå. Han har allerede vunnet den viktigste krigen – den mot sitt eget folk. Putin har rasert demokratiet i Russland gjennom tjue år, og sikkert stadig mer fryktet et opprør.

Russland-forsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi har sagt at Putins største frykt har vært at russerne kunne bli inspirert av farge-revolusjonene som fant sted i Georgia, Armenia og Ukraina. Da kunne folket ha kastet han ned fra tronen. Og derfor har han ønsket å knuse demokratiet i Ukraina og sette inn et Putin-vennlig styre. Men nå trenger han kanskje ikke et regimeskifte i Ukraina lenger. I løpet av krigen er hans egen befolkning blitt så truet og kuet at han sitter tryggere enn noensinne.

Mange tror Putin må være sinnssyk på grunn av terroren mot sivile i Ukraina, og av den grunn er redd han kan komme til å bruke atomvåpen.

Men også vestlige ledere har de siste tiårene bombet sivile og forårsaket død og ufattelige lidelser i kriger de har startet, uten at de ble kalt sinnssyke. Vi kan ikke mene at en statsleder er det fordi bombene denne gangen treffer nærmere oss selv. Psykologer forklarer at Putin ikke er gal – men iskald og beregnende.

Les også

Tre lærdommer fra München i 1938

Putin har vist at han har én interesse i livet: seg selv og sin egen fortsatte maktposisjon. Å sende atombomber mot Vesten er ikke et tema for en Putin som er alt annet enn suicidal. Han kunne gjort det om noen angrep Russland, men det er det ingen som vil.

Så en kanskje unødig frykt gjør oss til passive tilskuere til ufattelige krigsforbrytelser.

Vi bidrar med alvorlige ansikter og toer våre hender. Vesten leverer litt våpen, som kanskje bidrar til at rakettangrepene blir enda verre. Hvor lenge skal vi tåle så inderlig vel den uretten som rammer andre, eller i stedet prøve å stoppe forferdelige hendelser – før de skjer?

Nato har full rett til å bistå militært, selv om Ukraina ikke er medlem. Men Nato vil ikke bli part i krigen. En krig mellom atommakter må unngås for enhver pris, er forklaringen. Men kan vi se for oss hva enhver pris betyr? Et sønderbombet land, enda flere millioner av flyktninger, en krig som aldri tar slutt – for hvordan skal den egentlig ta slutt?

Forsvarsekspert Ståle Ulriksen sa til VG 25. mars at å gjøre ingenting er livsfarlig – faren for at krigen sprer seg, øker når Putin kan ture frem uhindret. Om Vesten derimot forsvarer ukrainske byer mot luftangrep, vil ikke det nødvendigvis føre til at krigen går ut over Ukrainas grenser, mente han. Men om vi er villige til å forsvare Ukraina i luften, kan det være nettopp det som gjør at krigen tar slutt.

Les også

Tankegodset som påverkar Putin

En av Vestens største åndsfedre, Sokrates, sa at de største motsetningene i livet er ikke godt og ondt – det er mot og feighet. Med mot tar vi de rette avgjørelser og handler, og med feighet lar vi være å gjøre det rette.

Kanskje tiden er inne til å hente frem det beste i oss og være modige. Det er en stor skam at vi har deltatt i eller støttet folkerettsstridige angrepskriger, men ikke vil bli part når det virkelig ville vært helt i folkerettens ånd og bokstav. Nato kunne forlangt en varig våpenhvile, og varslet at de ellers vil forsvare Ukraina mot videre luftangrep.

Putin ville nok ikke svart på dét med et angrep mot et Nato-land. Om han skulle fortsette å angripe Ukraina, ville det ikke være snakk om å gå inn med bakkestyrker eller angripe Russland. Det ville i så fall vært å forsvare Ukraina mot angrep fra luften – fra steder utenfor Ukraina. Men med et sterkt ultimatum kunne utfallet snarere bli at krigen tok slutt.

Og Vesten må kreve full retrett, og ikke hjelpe Putin ut av et hjørne med å gi ham en trøstepremie – som de østlige delene av Ukraina, og slutt på alle sanksjoner. Om Vesten er klar for å belønne Putin for alt han har gjort, inviterer vi krigen til vår egen dør.

Hitler ville bare ta litt av Tsjekkoslovakia. England og Frankrike trodde det skulle bety fred, men Hitler gikk videre, og ett år senere var andre verdenskrig et faktum. Putin kan også gå videre. Han vil ikke bli tam som et lam om han får hele eller deler av Ukraina. Om vi sier stopp nå, kan det komme noe godt ut av dette – at krig blir helt uaktuelt i Europa de neste åtti år – minst.