Aps styring gir tillit

DEBATT: Norge topper frihetsskalaen og er et samfunn bygget på tillit, skriver Rasmus Haugen Sandvik.

Publisert Publisert

TILLIT: Er det venstresiden eller høyresiden som fører en politikk for tillit? Her Thorbjørn Røe Isaksen (H) og Audun Lysbakken (SV). Foto: Bjelland, Håvard

Debattinnlegg

  • Rasmus Haugen Sandvik
    Bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Bergen
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Torbjørn Røe Isaksen argumenterte i Aftenposten 2. desember for at det er høyresiden som fører «tillitspolitikk». Han la frem tre hovedprinsipper for tillitspolitikk, og fellesnevneren for disse var at de egentlig omhandlet negativ frihet, eller frihet fra styresmakter. Selv om frihet i seg selv er interessant må den separeres fra diskusjonen om politisk tillit. I verste fall kan man ved å blande disse fristes til å tro at det er sammenheng mellom liten grad av styring og høy tillit til politikken, noe som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Tillit vedtas ikke

Tillit oppstår mellom parter, og er ikke noe man lager eller vedtar. En regjering kan strebe etter tillit gjennom handling og retorikk, men det er folket som eventuelt gir sin tilslutning og tillit, uavhengig av om regjeringen har ført en aktiv «tillitspolitikk» eller ei. At Arbeiderpartiet har styrt Norge i den grad vi har sier noe om hvilket parti som i det lange løp har ført politikk folket har hatt tillit til.

Tillit oppstår mellom parter, og er ikke noe man lager eller vedtar

Basert på denne grunnleggende forståelsen vil jeg komme med tre hovedprinsipper for god politikk alle betydelige partier bør kunne støtte. Det er tross alt god politikk som får tillit fra individene.

1. Politikerne bør ikke gjennom staten utføre oppgaver andre sannsynligvis vil utføre like godt

Dette er ikke helt ulikt hva Røe Isaksen skrev, men der han skrev «kan» skriver jeg «sannsynligvis vil». At jeg kan gi penger til de trengende er et dårlig utgangspunkt for hvorvidt folkevalgte skal hjelpe dem, jeg kan nemlig også velge ikke å gi dem penger. Det er mye folk kan gjøre uten at vi nødvendigvis gjør det. Politikk handler ikke om muligheter, men om faktisk handling.

Statens informasjonsfortrinn

2. Politikerne må balansere mellom å følge befolkningens vilje og å dra nytte av statens informasjonsfortrinn

På den ene siden bør et demokrati ideelt sett føre en politikk individene ønsker. Samtidig vet vi at regjeringen gjennom staten sitter på et informasjonsgrunnlag ingen enkeltindivid har forutsetninger for å besitte. Her opplever jeg at høyresiden forenkler problemstillingen i sin retorikk og ikke anerkjenner statens store informasjonsfortrinn.

På den ene siden bør et demokrati ideelt sett føre en politikk individene ønsker

Så lenge individenes ønsker sammenfaller med hva informasjonsgrunnlaget skulle tilsi er alt flott. Det er når disse kolliderer at politikerne opplever en tillitsskvis ettersom de kritiseres for populisme om de velger det flertallet vil, og elitisme om de gjør det informasjonsgrunnlaget skulle tilsi. På sett og vis er den eneste måten å vurdere hvorvidt politikere gjør gode valg å se dem i retrospekt – å la historien dømme.

Tillit og ansvar

3. Politikerne skal balansere mellom å ha grunnleggende tillit til enkeltindividet og ta ansvar for samfunnet som helhet

Alle betydelige partier i Norge er enige om dette prinsippet. Snøscootere er et tema som går rett til kjernen av dette punktet, og hvor alle partier har lagt ned grundig arbeid i å veie hensyn for og mot. Det er ingen selvfølgelige svar, verken på høyre— eller venstresiden.

Det var nettopp enighet ministeren underkommuniserte i sitt innlegg. Han skrev blant annet at «for venstresiden innebærer tillit et mandat til økt politisk styring, mens for høyresiden innebærer et samfunn med høy tillit nettopp at politikken bør ha som utgangspunkt at samfunnet bygges nedenfra.»

Bygget nedenfra

Hvordan man klarer å få floskelen «samfunnet bygges nedenfra» til å bli en sak for høyresiden forundrer meg. Alle demokratiske samfunn er og blir bygget nedenfra. Det er videre ingen motsetning mellom tillit og politisk styring, og hvis det først skulle være det er jeg er spent på hva effektiviseringspartiet Høyre tenker om forholdet mellom tillit og effektivitet. Jeg tror nettopp aksepten for politisk styring er Norges fremste konkurransefortrinn. Vi klarer å innføre effektiviserende tiltak langt enklere enn andre land, og det er tillit som ligger til grunn for dette - tillit bygget nedenfra.

Til slutt skrev Røe Isaksen at ettersom Norge er et land med høy tillit, burde politikken bygge på at mennesker får frihet til å ta ansvar for seg selv, sin familie, sine naboer og sitt nærmiljø.

Det finnes ikke et eneste seriøst forsøk på å måle frihet som ikke har konkludert med at Norge er på eller i nærheten av toppen av frihetsskalaen. Jeg er takknemlig for at vi allerede har friheten til å ta ansvar i Norge, og derfor ikke trenger å få den, hverken fra Høyre eller Venstre.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Rådet om å holde avstand til andre kan gjelde i flere år – Mange virker lei allerede.

  2. «Klart Brann skal hente Forren»

  3. – Det er veldig mange biler på veiene. Mange har tatt ferie samtidig.

  4. Ho var imot at hennar eigen son skulle få gifte seg

  5. – Vi får sårende spørsmål som ingen andre foreldre får

  6. Politiaksjon i Fyllingsdalen: – Mann dukket opp hos bedrift med våpen i hånden

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg