Barn skal ikke tvinges

Vårt primære mål er å hindre at barn tvinges til å bruke hijab og niqab mot sin vilje.

Publisert: Publisert:

PRAKTISKE HENSYN: Når vi foreslår restriksjoner mot tildekking av ansiktet (niqab), er formålet å sikre mellommenneskelig kommunikasjon, og at alle kan identifiseres, skriver Marte Gerhardsen. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Marte Gerhardsen
Leder i Tankesmien Agenda

Den 10. august la politikere fra alle partiene i sentrum-venstre partiene fram rapporten «Ti bud for bedre integrering» i samarbeid med Tankesmien Agenda og noen av våre fremste forskere på feltet. Rapporten inneholder en rekke nye forslag til tiltak som kan bedre integreringen.

Marte Gerhardsen

Vi mener at det er viktig at flyktningene blir spredt bosatt og blir bidragsytere raskest mulig. For eksempel bør asylsøkere allerede i mottaksfasen få godt tilpasset språkopplæring, og flere bør få rett til midlertidig arbeidstillatelse. Generelt vil bedre barnehagetilbud og utdanning for de små, og mer arbeidsrettet kvalifisering for de voksne, gjøre flere i stand til å klare seg bra i Norge. Kritikken mot Agenda:

Les også

Hvilken agenda har Agenda?

De praktiske og økonomiske tingene er viktige og må på plass, men integrering handler om mer enn det. Det handler også om hvordan vi skal leve sammen i en tid med økte kulturelle forskjeller. Toleranse for forskjeller er vesentlig, men det må ikke gå utover individets frihet. En viktig målsetning for integreringspolitikken må være å sikre lik deltakelse og like muligheter uavhengig av kultur, religion eller kjønn. Dette innebærer at vi må bekjempe både etnisk diskriminering, men også ekstrem sosial kontroll i minoritetsmiljøer.

Vi står ofte overfor vanskelige dilemmaer der motstridene hensyn står mot hverandre. Det finnes foreldre som er ønsker at jentebarna deres begynner med hijab så tidlig som i barneskolealder, og at jentene ikke deltar i svømmeundervisning sammen med elever fra annet kjønn. Og det finnes kvinner som dekker til hele kroppen og til og med ansiktet sitt når de beveger seg ute i offentligheten. Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til slike problemstillinger? Det er delte meninger og debatten går høyt i Europa og i Norge.

I vårt notat har vi foreslått å forby ansiktstildekning (niqab) i skolen, og som hovedregel også i offentlige institusjoner. I tillegg har vi foreslått nasjonale retningslinjer for skolens arbeid mot barnehijab.

23. august publiserte både Bergens Tidende og VG kronikker som begge var reaksjoner mot våre forslag, men fra ulike utgangspunkt.

I

Les også

BT-kronikken

fikk Agenda-utvalget kritikk for i det hele tatt å problematisere barnehijab og niqab. Kronikkforfatterne, Tony Burner, Halla Bjørn, Holmarsdottir Hein og Lindquist Vibeke Solbue mener at hijaben ikke er et hinder for integrering og at tildekking av ansiktet i skolen ikke er til hinder for undervisningen. De skriver at notatet vårt «inngår i en stadig vanligere retorikk, hvor omtale av «de andre» er normalisert. Syndebukken er konservative muslimer.» Videre mener de det er «merkelig hvordan sentrum-venstre peker ut ett religiøst symbol som tilhører en muslimsk minoritet, istedenfor alle religiøse symboler.»

I VG-kronikken skrev styreleder i Samarbeidsrådet for integrering (Sarfi), Alexander Mousavi, at dialoglinjen kunne bidra til mye «misforståelser og konflikter» fordi skolene ikke har nødvendig kompetanse for å håndtere slike vanskelige spørsmål. Derfor foreslår han at hijab forbys i barneskolen fordi: «1. Det er ingen religiøse pålegg for barn å gå iført hijab; 2. Hensynet til barn og dets oppvekstsvilkår må veie tyngre; 3. Det må forhindres at barn i barneskolealder blir utsatt for «synd og ikke synd»-mentalitet og 4. Barneskolene må være en nøytral arena for læring (sosialt så vel som faglig).»

Vi er enige i argumentene mot barnehijab, men ikke i virkemiddelet. Tydelige signaler og dialog med foreldre er en bedre tilnærming. Poenget med retningslinjer er nettopp å unngå misforståelser og konflikter, og å hjelpe skolene til å håndtere dette på en smidig måte, til beste for barna. Slike samtaler må være gode og møtende og vi bør ha en felles nasjonal praksis. Det er spesielt viktig å forebygge hijabtvang og ekstrem sosialt press i skolen.

Vi tenker først og fremst på barna som skal vokse opp og leve i Norge. I utvalget har vi ikke behandlet barnehijab som et religiøst symbol. Vi har behandlet hijab som et plagg som segregerer barn på grunnlag av kjønn. I barnehijabsaken er verken forbud eller total passivitet veien å gå.

BT-leder:

Les også

«Flyktninger kan ikke degraderes til et middel for spredt bosetting»

Vårt primære mål er å hindre tilfeller der barn tvinges til å bruke hijab mot sin vilje, og sekundært å forebygge situasjoner der det oppstår et sosial press blant barna for å bruke hijab. Vi er åpne for komplementerende forslag til hvordan hindre en uheldig dynamikk og en videre utbredelse av barnehijab i norske skoler.

Når det gjelder restriksjoner mot tildekking av ansiktet (niqab) er formålet å sikre mellommenneskelig kommunikasjon, og at alle kan identifiseres. Det er praktiske hensyn som ligger bak vårt forslaget.

Forskjellene dyrkes på mange andre arenaer. I skolen ønsker vi imidlertid at identiteten som elev står sentralt. For å styrke fellesskapsfølelsen bør skolen i større grad legge vekt på det som er felles på tvers av kulturer. Skolen bør også bli tydeligere i formidling av samfunnets grunnleggende verdier, de felles verdiene som er og skal være limet i vårt mangfoldige samfunn.

At barnehijab og niqab blir drøftet i politiske dokumenter er nødvendig og viktig. Det motsatte, å forbigå dette i taushet, hadde vært langt mer problematisk. Virkemidlene er det sunn uenighet om både i norsk politikk og blant muslimske nordmenn, men at vi diskuterer slike problemstillinger åpent og uten berøringsangst er at tegn på at vi har kommet videre i samfunnsdebatten.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg