Dette bør kvinner spise mer av

Kosthold for kvinner bør ikke reduseres til å handle om vekt og slanking.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den siste tiden har debatten rundt hva som er kvinnehelse, rast i landets medier. Akkurat som kvinnehelse ikke bør handle om utseende, bør heller ikke kosthold reduseres til å handle om vekt og slanking.

Kvinner er i en særstilling når det kommer til mat. Ikke bare har vi andre behov enn menn, vi rapporterer også flest negative tanker rundt kosthold, og har en mer følelsesstyrt atferd når det gjelder kosthold. I en landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter i 2021 oppga dobbelt så mange kvinner som menn under 40 år at de blir stresset av fokuset i sosiale medier på hva man bør og ikke bør spise (28 prosent for kvinner og 14 prosent for menn).

Og forskjellene stopper ikke der.

At kvinner og menn har fysiologiske forskjeller og dermed også ulike helseutfordringer, er helt naturlig og noe som har vært åpenbart siden tidenes morgen. Likevel er det langt fra likestilling i medisinsk forskning, og det er ingen hemmelighet at en større andel av medisinske studier gjøres på menn.

Årsaken som ofte oppgis, er at det er mer utfordrende å forske på oss kvinner. Vi har menstruasjon, kan bli gravide, amme og kommer i overgangsalder. Men det er jo også tross alt livet vårt. Da trenger vi å vite hvordan disse periodene i livet påvirker helsen vår på ulike måter, og videre hva slags kosthold som er optimalt når.

Kosthold spiller en viktig rolle i en rekke sykdommer som rammer kvinner annerledes enn menn, slik som for eksempel beinskjørhet eller hjerte- og karsykdom. Nasjonale kostholdsundersøkelser viser dessuten at kvinner og menn spiser ulikt, og at vi får i oss ulike mengder av næringsstoffer. I tillegg har kvinner ofte et høyere behov enn menn for en rekke næringsstoffer. For eksempel får kvinner i Norge i seg mindre vitamin D, jod, folat og jern enn menn, og for mange kvinner er inntaket lavere enn daglig anbefalt inntak.

Behovet for jod øker under graviditet og amming. Studier fra blant annet Havforskningsinstituttet viser at jod finnes i forholdsvis få matvarer, og de største kildene vi har i Norge, er sjømat, spesielt hvit saltvannsfisk, melk og meieriprodukter.

Ifølge Helsedirektoratet spiser vi ikke nok fisk, og inntaket av melk og meieriprodukter har gått drastisk ned de siste tiårene, spesielt blant unge kvinner.

Dette er bekymringsfullt, ettersom unge kvinner, gravide og ammende bør ha god jodstatus både for seg selv og for å sikre barnet tilstrekkelig tilførsel. Jod bidrar blant annet til normal utvikling av sentralnervesystemet hos foster, til normal forbrenning hos voksne og til normal vekst hos barn. I dag ser vi at kvinner i Norge i ulike livsfaser har et utilstrekkelig inntak av jod.

Kvinner som har et lavt inntak av fisk, melk og yoghurt, er anbefalt å ta et tilskudd av jod. Studier viser likevel at mange kvinner ikke har kunnskap om jod, eller vet hva behovet er eller hvordan man får dekket dette gjennom kosten.

Kvinner er dessuten «sprøere» enn menn: Gjennom livet har kvinner generelt lavere beintetthet enn menn. Den maksimale beintettheten som oppnås i ung voksen alder, er i stor grad bestemt av genene vi har fått utdelt.

Samtidig har kosthold og fysisk aktivitet gjennom ungdomsårene betydning for å oppnå dette potensialet. At kosthold og fysisk aktivitet er viktig for god helse, er ingen hemmelighet, og på noen områder er dette altså ekstra viktig for oss kvinner.

Kalsium, fosfor og proteiner bygges inn i knoklene i høyt tempo gjennom ungdomsårene. Da er det en forutsetning at byggesteinene er tilgjengelige, i form av tilstrekkelig tilførsel av energi, protein, kalsium og vitamin D fra mat og drikke. Uten tilstrekkelig drivstoff har skjelettet dårlige forutsetninger for å vokse og fornye seg, og konsekvensene er beinskjørhet og risiko for beinbrudd.

Også senere i livet er det spesielt viktig å være oppmerksom på beinhelse, da risikoen for brudd øker etter overgangsalderen.

Med disse utfordringene tatt i betraktning er det svært uheldig at både kosthold og kvinnehelse til stadighet reduseres til å handle om utseende og slanking.

Dette har blant annet ført til et usunt fokus på såkalt «nei-mat». Ja, dette er temaer som opptar mange kvinner og som vi skal snakke om, men vi må ikke glemme at helse og kosthold handler om så mye mer.

Vi tror veldig mange kvinner kunne hatt god nytte av å ha et fokus på hva vi bør spise mer av, fremfor hva vi bør spise mindre av. Kanskje ser vi nå et skifte der vi endelig kan se på mat som drivstoff fremfor vektor for kalorier, og hvor en velfungerende kropp kan skilles fra estetikk.

Heia kosthold og kvinnehelse!