Mange trenger å gjøre mer av ingenting

Kunsten å gi opp er like viktig som evnen til å stå på.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Teknisk sett har vi aldri hatt det bedre. Ikke bare har vi alt, men vi forsøker i tillegg å få til alt, og vi vil få til alt nå.

Standarden er å stå opp klokken 06, redde verden før klokken er 07, bli milliardær innen klokken 08 og løpe maraton før klokken slår 09.

Som tapre soldater faller mange om i kampen for å oppnå alt, samtidig som prisen betales med psykiske reaksjoner som diagnostiseres, sykeliggjøres, medisineres og sykmeldes.

Tilbake står mennesket og må finne sin egen vei i det umenneskelige, alene.

Du har kanskje hørt det før? Ingenting er bortkastet tid, kjedelig og ubehagelig. Ingenting er noe de late gjør. For mange er ingenting naturstridig. Medisinen har jo alltid vært, uansett problem, å gjøre noe.

Men mange trenger å gjøre mer av ingenting. For hvem ga oss den tåpelige ideen om at når man har gjort for mye, er løsningen å gjøre mer?

Det er som å bruke mer penger for å få mer penger, når man i realiteten er blakk. Det vi kaller kredittkortsyndromet. Den mentale luksusfellen. Det virker ikke.

Å gjøre ingenting virker. Jeg kaller det ingenting-metoden og har over 20 år erfaring med å bruke den, og hundrevis av levende eksempler på mennesker som har kommet seg gjennom og tilbake i sporet igjen.

De blir flinkere til å være flinke mot seg selv – og ikke nødvendigvis mot alle andre.

Men det er ikke så lett som mange tror – de gjør så godt de kan, men å gjøre ingenting stresser de fleste. Og det er da angrepene kommer.

Når man tenker på innboksen, tenker man kanskje på e-post. Man har kanskje en eller to innbokser.

Alt det andre som kommer inn, har vi få eller ingen gode begreper og strategier for å håndtere. Dagens håndtering av vår digitale verden virker rett og slett ikke. Fienden kommer fra alle kanter.

Det er ikke lenger en eller to innbokser. Det er mange, over alt. Og det er nettopp det, at alt kommer inn digitalt, fysisk og mentalt, alt som krever noe av deg.

Alle signal fra verden rundt deg, også dem som kommer innenfra, havner i innboksene. Innboksene svarer ved å sende ut armeer av «to do»-lister med krigerske oppgaver, aktiviteter, gjøremål, prosjekter, mål og formål.

Siden man stresses av å gjøre ingenting, og man tror at å flykte fra å gjøre ingenting nytter, blir «to do»-listene lengre, større, sterkere og farligere.

Det er ikke rart at mange går fra å sjekke innboksene til å bli utbrente – fra å sende en melding til å bli sykmeldt. De færreste rekker å spørre seg: Hva er riktig for meg?

Les også

Hvordan unngå å miste fokus på det man skal gjøre? Prøv denne metoden, sier eksperten

Mange har lært gode arbeidsvaner og arvet en hederlig arbeidsmoral fra generasjonene før dem. Men dette er strategier fra en annen tid, da verden var mindre og innboksene færre.

Kunsten å gi opp er like viktig som evnen til å stå på. Du får ikke gjort alt, og du får ikke gjort det nå. Vi må akseptere nederlaget.

Men vi har evnen til å velge hvor fokuset ligger. Noe du gjør akkurat nå når du velger å lese dette. Du protesterer kanskje også. Det er frykten som stopper oss fra å bruke fokus der det bør være. Vi kan bruke innboksene på det som betyr noe. Det er tross alt mye bra som kommer inn.

Les også

Hva gjør du om du ikke trives på jobb og ønsker deg bort? Eksperten svarer.

Rot fra barna kan ses på som gode minner istedenfor en oppgave som må gjøres. I alle fall av og til. Å sitte i bilkø kan være irriterende helt til man fokuserer på at man sitter i en god og varm bil og hører på god musikk.

Det er når du bestemmer deg for hva du vil fokusere på, at kampen er over. Det er når du sier stopp og begynner å velge, og informerer verden om dine valg, at energien kommer tilbake og kan brukes riktig.

Ofte tar det tid for å få forståelse og respekt for dine valg. Grensesetting er gammeldags. Hvor mange ganger sier man ja til ting man egentlig vil si nei til? Vær heller ærlig og se hva som skjer.

Men, tilbake til ingenting. Man må trene på å gjøre ingenting. Øve på å tenke ingenting. Lære seg å nyte ingenting. Klarer man å gå fra alt til ingenting, er man på rett spor.

Når du er (nesten) fri fra alt, ferdig med ingenting, er tiden inne for å fokusere på noe. For til syvende og sist handler det om å gjøre noe. Vi gjør alltid noe.

Noe er håndterbart. Noe er mindre stressende enn alt og ingenting.

Men ikke glem å gjøre ingenting. Ingenting fikk deg hit. Det hele er ganske logisk. Alt har kjørt deg ned, da kan ingenting kjøre deg opp igjen. Noe, en mellomting, vil lede deg fremover igjen.

En lengre utgave av innlegget ble først publisert på Psykologisk.no.