Vi må prioritere de viktigste målene

Når vi prøver å gjøre alt på en gang, risikerer vi at veldig lite blir gjort, slik vi har sett de siste syv årene.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ved slutten av året reflekterer vi gjerne over konsekvensene av våre tidligere handlinger, i tillegg til å tenke på det vi kan oppnå i året som kommer. Når vi setter oss nye mål, streber vi etter å finne måter å forbedre livet på. Kanskje kan vi også benytte anledningen til å vurdere hvordan vi kan forbedre samfunnet og verden.

I 2015 forsøkte verdens ledere å ta tak i de store problemene menneskeheten står overfor ved å etablere bærekraftsmålene – en samling av 169 mål som skal nås innen 2030.

Alle gode formål som kan tenkes, kom på listen: å utrydde fattigdom og sykdom, stoppe krig og klimaendringer, beskytte biologisk mangfold og sikre god utdanning til alle.

I 2023 er halve tiden gått, men vi vil være langt fra halvveis til å nå alle bærekraftsmålene. Gitt utviklingen så langt, vil vi oppnå dem et halvt århundre for sent.

Hovedårsaken til at vi mislykkes, er vår manglende evne til å prioritere. Det er liten forskjell på å ha 169 mål, og å ha ingen. Vi har sidestilt sentrale mål, som utryddelse av spedbarnsdødelighet og grunnutdanning til alle, med velmenende, men perifere mål som å resirkulere mer og å løfte frem det å leve i harmoni med naturen. Når vi prøver å gjøre alt på en gang, risikerer vi at veldig lite blir gjort, slik vi har sett de siste syv årene.

Det er derfor på høy tid at vi identifiserer og prioriterer de viktigste målene. Tenketanken Copenhagen Consensus har sammen med flere nobelprisvinnere og mer enn hundre ledende økonomer gjort akkurat det, og identifisert hvor hver krone kan gjøre mest nytte.

Les også

Staten skjerper kravene til bærekraft i egne selskap. – De må pinadø vise hvordan de kan bidra positivt.

Vi kan for eksempel utrydde sult raskere. Til tross for store fremskritt de siste tiårene går fortsatt mer enn 800 millioner mennesker uten nok mat. Gjennom grundig økonomisk forskning kan vi identifisere geniale og effektive løsninger.

Sult rammer hardest de første tusen dagene av et barns liv, fra unnfangelsen til barnet er to år. Barn som ikke får i seg essensielle næringsstoffer og vitaminer, vokser saktere, både fysisk og intellektuelt. De vil gå sjeldnere på skolen, oppnå lavere karakterer og blir fattigere og mindre produktive som voksne.

Vi kan effektivt sørge for at gravide mødre får i seg nødvendige næringsstoffer. Det koster litt over to dollar i vitamin- og mineraltilskudd pr. graviditet. Dette hjelper babyers hjerner til å utvikle seg bedre, noe som gjør dem mer produktive og bedre betalt i voksenlivet.

Hver dollar brukt ville gi en forbløffende 38 dollar i sosial fordel, ifølge en ny studie fra Copenhagen Consensus Center*. Hvorfor skulle vi ikke prioritere dette først? For når vi prøver å tilfredsstille alle, bruker vi litt på alt, og ignorerer i hovedsak de mest effektive løsningene.

Les også

Bjørn Lomborg: Dagens klimapolitikk har ingen effekt

Tenk også på hva vi kan oppnå på utdanningsfronten. Verden har endelig klart å gi de fleste barn en skolegang. Dessverre er skolene ofte av lav kvalitet, og over halvparten av barna i fattige land kan ikke lese og forstå en enkel tekst i en alder av ti år.

Vanligvis har skoler alle tolvåringer i samme klasse, selv om de har svært ulike kunnskapsnivåer. Uansett hvilket nivå læreren underviser på, vil mange falle av og andre kjede seg. Løsningen er å la hvert barn bruke en time om dagen med et nettbrett som tilpasser undervisningen nøyaktig til barnets nivå. Selv om resten av skoledagen er uendret, vil dette over ett år gi læring tilsvarende tre års vanlig utdanning, viser vår forskning*.

Hva ville dette koste? Det delte nettbrettet, ladekostnadene og ekstra lærerinstruksjoner koster rundt 26 dollar pr. student pr. år. Men å tredoble læringshastigheten i bare ett år, gjør hver elev mer produktiv i voksen alder, noe som gjør dem i stand til å generere ytterligere 1700 dollar i dagens penger. Hver investert dollar ville gi 65 dollar i langsiktige fordeler, viser våre tall*.

Når vi sprer oppmerksomheten vår og prøver å tilfredsstille alle, ender vi opp med å implementere politikk som ser bra ut på overflaten, men som er fryktelig ineffektiv. Sammen med sult og utdanning er det rundt et dusin andre områder hvor vi effektivt kan skape positiv endring, som drastisk reduksjon av tuberkulose og korrupsjon.

Dette er mål vi kan og bør prioritere. Det moralske imperativet er klart: Vi må gjøre de beste tingene først.

Det finnes løsninger. Det finnes en vei videre mot en bedre fremtid. La oss bestemme oss for å gå den veien – når vi nå går inn i det nye året.

*Den nye forskningen til Copenhagen Consensus Center vil bli publisert på nyåret. BT har ikke hatt anledning til å kontrollere tallmaterialet. Konklusjonene står for avsendernes regning.