Ferielykken kommer ikke alltid på et sted langt hjemmefra

Fotballkampene i nabolaget, Gameboy med kameratene og sykle i gaten. Det er mine beste sommerminner fra barndommen.

HØYDEPUNKTET: Mest av alt lengter jeg etter den følelsen av lykke jeg fikk første dag i hver sommerferie. Denne fantastiske følelsen av total frihet, skriver Daniel Bolstad- Hageland, som vi ser her på et barndomsbilde. Privat

Daniel Bolstad-Hageland
Lærer i Bergen

Det er mye jeg savner fra å være barn. Jeg savner det å kunne falle inn i lek. Bare sitte der på gulvet, i min egen verden med Lego-kassen min, og ikke ha en annen tanke i hodet enn å bygge den kuleste politistasjonen på jord.

Jeg savner å spille fotball med vennene mine, uten verken selvinnsikt eller talent, men kose meg like mye på den nyklipte gressmatten, der de minste i gaten fikk spille sammen med de største.

Men mest av alt lengter jeg etter den følelsen av lykke jeg fikk første dag i hver sommerferie. Denne fantastiske følelsen av total frihet.

Jeg hadde en tradisjon. Jeg startet hver sommerferie med å se Disneyfilmen «En langbeint film» på VHS. Dette gjorde jeg fra jeg var kanskje syv år.

Jeg husker det ennå. På løp hjem fra skolen og inn på kjøkkenet. Frem med noen colabokser. Inn i stuen og ned på gulvet foran filmen. Totalt oppslukt, selv da jeg nærmet meg tenårene.

Vi reiste en del feriene våre. Til Danmark. Kreta. Portugal. Hytten til mormor og morfar. Men det var de tingene vi fant på hjemme jeg husker best. Selv om vi var på reisefot i to eller tre uker, så hadde jeg fortsatt fem uker igjen hjemme.

Jeg spilte Gameboy, Playstation, spilte fotball med venner. Så «Noahs dyrebare øy» på tv. Tok med meg den bærbare musikkspilleren min for å høre hitlåten «Living my life without you» av Stig van Eijk på repeat. Lekte sykkelpoliti i nabolaget, der jeg alltid ville være T.C. fra «Pacific Blue», men som regel endte opp som Victor eller en av kjeltringene som skulle i håndjern og kastes i fengsel.

KJEDE SEG: Sommerferien betydde mye tid til å ligge på sofaen. Jeg kunne se i taket, stirre i veggen og la tankene flyte. Gjøre ingenting, skriver Daniel Bolstad- Hageland, som vi ser her på et barndomsbilde. Privat

Sommerferien ga meg også mye tid til å ligge på sofaen. Jeg kunne se i taket, stirre i veggen og la tankene flyte. Gjøre ingenting.

Jeg har alltid tenkt at det å kunne kjede seg er en egen evne. Jeg vil nesten driste meg til å kalle det en kompetanse. Det å kunne omfavne kjedsomheten, fremfor å skyve den bort.

Det var kjedsomheten som fikk jeg meg til å tenke at det måtte være lurt å skru fra hverandre cd-spilleren til søsteren min, for å se hva som var inni.

Det var også kjedsomheten som gjorde at jeg demonterte vasken på badet i underetasjen, for å bevise for meg selv og de andre i huset hvor lett det var å montere alt på plass igjen.

Jeg fikk riktignok ikke den responsen jeg ønsket fra verken søsteren min eller foreldrene mine. Søsteren min trengte ny CD-spiller, og pappa måtte fikse vasken.

Les også

Stor aktivitetsguide: Syv ting hele familien kan gjøre gratis i Bergen

Som forelder til to barn, vet jeg at det er lett å tenke at vi må reise langt bort for at det skal føles som en ordentlig ferie. Kanskje spesielt nå som vi har Facebook og Instagram, der man kan se venner i Italia, USA og steder der solen aldri går ned. Der smilene aldri falmer. Og plutselig virker ikke ferien hjemme eller i Norge så spennende lenger.

Men når jeg tenker tilbake, husker jeg like godt boksen går, fotball på marken, og kortspill på terrassen til kameraten min, som turene på stranden i Portugal. Og frokostene vi hadde som familie, samlet rundt bordet på kjøkkenet hjemme med rundstykker, egg og bacon, står like sterkt i minnet som når vi spiste på et hotell i Danmark.

Tiden strekker alltid mer til i ferien enn ellers i løpet av året. Det er i sommerferien tempoet roes ned. Der vi får sjansen til å kose oss, uansett hvor vi måtte være. Kanskje også få tid til å kjede oss litt, noe som ikke alltid er like lett å få til i en hektisk hverdag.

Plutselig er jeg voksen og ser tilbake på sommerferiene fra barndommen. Det går opp for meg at første dag av lykke i ferien ikke alltid kommer av en flytur til et sted langt hjemmefra. Fotballkampene i nabolaget, å spille Gameboy med kameratene mine på trappen, å pusle med mitt på gulvet.

Det er det som står igjen – som mine beste sommerminner.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg