Er du Nav, har du lov

Loven er lik for dem med lik inntekt.

RESPEKT: Noen må gå av som følge av Nav-skandalen, for å vise alvoret, og at dette ikke skal skje igjen, mener Petter Omland. På bildet: Nav-direktør Sigrun Vågeng. Terje Pedersen, NTB Scanpix

Debattinnlegg

Petter Halvorsen Omland
Jusstudent, UiO

Uskyldige har blitt sendt i fengsel som følge av Nav, påtalemyndigheten og det samlede politiske Norges jakt på mottakere av trygd. Mennesker som ikke har forbrutt seg mot loven har sonet ubetingede dommer. Det er et av norgeshistoriens verste justismassemord. Og likevel: ingen går av.

Det særnorske fenomenet med at ledere forblir ledere, selv etter særdeles graverende atferd avdekkes, er merkelig. Det naturlige etter en sak som dette, der mennesker har blitt påført tap av formuesverdier, frihet og verdighet, er at de med lederansvar går av. Går av for å vise alvoret, vise at dette er en urett som ikke skal gjenta seg. Går av i ren respekt for de fornærmede i sakene.

Praksisen i Nav med å «jakte» på snylterne er tydeligvis blitt intensivert til et punkt hvor lovbrudd har blitt normen. At dette er politisk motivert er åpenbart. År med fokus, fra hele det politiske spektrum, på «de som utnytter systemet» har reelle konsekvenser. Til tross for at undersøkelse etter undersøkelse konsekvent viser at uberettiget tilegnelse av stønader er et begrenset problem.

Petter Halvorsen Omland Privat

Paradokset, som er en politisk ideologi mer opptatt av et illusorisk problem blant de mindre begunstigede, enn å skattlegge de aller rikeste, las ligge. Men det er verdt å merke seg kommentarene som vil komme fra politisk hold om at «Nav-skandalen er uheldig, men vi vet at det forekommer misbruk av Nav-systemet fra borgere som ...»

Det er sånn det er. Man skifter fokus, fra skade, til gjerningsperson, til offer. Det er ikke lett å være Nav. Det er skikkelig vanskelig å være påtalejurist, og etter Frps frontalangrep på domstolene for å redusere soningskøene, er det jammen ikke greit å være overarbeidet dommer heller. Egentlig var det kanskje ingens feil.

Eller, kanskje det var EU. Eller den EØS-avtalen – hva er egentlig greien med at vi nordmenn skal underlegges så mange komplisert regler fra Brussel? Sånn går nå dagan.

Det mer komfortabelt å formidle et bilde av at alt er vanskelig, vanskelig, vanskelig. Ingen har egentlig gjort noe galt, det bare skjedde. Ops.

En ser det i måten Nav-direktør skamløst viste til saker hvor Nav tross alt hadde vunnet mot «snylterne». Se, så var kanskje ikke alt så galt likevel? En ser det i den rungende tausheten fra vår statsminister, som ellers velvillig kommenterer alt fra teaterstykker til Greta Thunberg.

En ser det i den manglende forståelsen av at dette er et strukturelt problem som oppstår når stat, mediene og forvaltning konsekvent hyler misbruk, bare det er en antydning til feilaktige utbetalinger til de fattigste menneskene i samfunnet. Mens den samme stat vedtar skattekutt i milliardklassen til de aller rikeste. Og «effektiviserer» forvaltningen.

At rettssikkerhet et betinget av ressurser, er en dårlig skjult hemmelighet. Illusjonen om at loven er lik for alle burde legges ned, og erstattes med «loven er lik for de med lik inntekt».

Dette gjelder i Nav-skandalen slik det gjelder i utlendingssaker, i inkassosaker og i tvangsgjennomføringssaker. Det har reelle konsekvenser at forskjellene mellom rik og fattig har økt dramatisk fra begynnelsen av 80-tallet.

Dette er et fattigdomsproblem, et problem skapt av en politisk heksejakt mot vanlige folk, og en påtalemyndighet som villig har latt forvaltningen herse med vanlige folk, som av ulike årsaker (som regel skade eller sykdom) har mottatt trygd.

Da må noen gå av. For å vise at dette kan vi ikke være bekjent med. For å vise at feil, det får konsekvenser, også for de mektigste. Det har en signaleffekt som ikke kan underkjennes. Det er med på å gi de fornærmede en viss oppreising – se, de får ikke fortsette, kanskje vi nå kan tørre å håpe at det som skjedde med meg, ikke skjer mot andre.

Dette er et av norgeshistoriens største kollektive svikt i politisk ledelse, forvaltning, utøvelse av påtalemyndighet og domsmyndighet. Hvis ingen går av nå, vil det noensinne være påkrevet?