Gi barna fri i matpausen

Dropp undervisning og læring til matpakken.

SPISEPAUSE: Professor Eldbjørg Fossgard er kritisk til at barna skal ha undervisning mens de spiser matpakken sin. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Eldbjørg Fossgard
Professor i mat og kultur på Høgskulen på Vestlandet.

Elever ved flere barneskoler i Bergen bruker spisepausen til arbeidslunsj, viser flere artikler i BT.

Bergen kommune har åpnet for at skolene kan undervise mens barna spiser, og dermed kutte skoledagen med 20 minutter.

Altså spare penger.

Dette er åpenbart i strid med de siste nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barneskoler.

Der står det tydelig at skolen bør legge til rette for måltider som «fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse».

Det understrekes også at måltidet er et sosialt samlingspunkt som er viktig for barnas fellesskap og trivsel.

Det blir advart om at film og TV i spisepausen kan forstyrre «måltidets sosiale funksjon». En voksen bør ha tilsyn med elevene mens de spiser, tilrådes det.

LUNSJ: BT har skrevet om elever i Bergen som har undervisning i lunsjen. Faksimile BT

Barna er mest opptatt av de sosiale mulighetene som matpausen representerer, mens myndighetene tenker mest på ernæring. Det viste en undersøkelse av engelske skolemåltider, gjennomført av forskerne Paul Daniel og Ulla Gustafsson i 2010.

De fant ut at det var et gap mellom myndighetenes og skolens prioriteringer, og hva elevene anså som det viktigste i skolelunsjen.

Måltider er ikke bare ernæring, det er også en viktig del av vårt sosiale liv. Derfor har det kulturelle aspektet rundt måltidene fått større plass i forskningen.

Jeg deltok på et studie med andre forskere ved Høgskolen på Vestlandet, der vi ville finne ut mer om skolelunsjen i Norge. Vi ville få frem barnas erfaringer med å spise medbrakt matpakke i klasserommet.

Undersøkelsen vår var en del av et større forskningsprosjekt om skolematordninger i Norden.

Elever i femteklasser ble invitert til en gruppesamtale, der de skulle fortelle om spisepausen og hva de syntes om maten sin.

Vi snakket med 165 elever. Temaet som fikk mest plass, var hvordan de opplevde lunsjpausen og hvordan de ønsket at skolelunsjen skulle være. De både skrev og snakket om dette.

Lærernes syn skolelunsjen fikk vi svar på gjennom et spørreskjema. Tilsvarende undersøkelser ble gjort i Sverige, Finland og Island.

Elevene i Norge snakket mye om det sosiale rundt matpakkespisingen. De sa: «Jeg vil helst sitte ved siden av en jeg kjenner godt». «Jeg vil at vi kan sitte med andre og være litt sosiale og ha det gøy». «Jeg liker også å hviske litt til vennene mine, det synes jeg er koselig».

Både jenter og gutter ville være sosiale i lunsjpausen.

Les også

Forsker mener TV-lunsj er uheldig

De tradisjonelle matpakkene var ikke noen hinder for å ha et sosialt fellesskap i skolelunsjen, slik det er blitt hevdet av noen i skolematdebatten her i landet.

Også for barna ved de svenske skolene sto samværet med venner høyere enn selve maten. I skolerestauranten kan elevene nyte et måltid sammen med venner og klassekamerater.

Det viktigste i den sosiale interaksjonen var å prate og dele måltidet med venner, skriver Linda Berggren i en artikkel i 2019.

Når elevene i de norske skolene refererte til gode spisepauser, hadde de gjerne innslag av fellesaktiviteter som elevene fikk ønske seg: høre på musikk, spille kort eller se en morsom film.

Svarene vi fikk inn, gir oss barnas egne perspektiver. De bør også få plass i diskusjonen om norske skolemåltider. Det kom frem at de gode lunsjerfaringene hørte til unntakene i 11-åringenes skolehverdag.

De var mest vant til at læreren bestemte alt i lunsjpausen, akkurat som i resten av skoledagen.

Når læreren bestemte, så elevene på TV og film, lyttet til lydbok, eller de lyttet til at læreren leste høyt fra en bok.

Under alle disse aktivitetene fikk barna beskjed om å være stille og ikke prate sammen.

Vi spurte også lærerne om hva de anså som sin viktigste oppgave i skolelunsjen. Nesten alle svarte at det var å sørge for ro mens elevene spiste.

Ro var også elevene opptatt av. De mente det var vanskelig å få spist når det var bråkete eller foregikk for mye rundt dem.

Men de ønsket altså å bruke roen til noe annet enn mer undervisning.

Les også

Ernæringsfysiolog: «Skjermlunsj» kan forsterke over- og underspising

Hva skal spisepausen være? Tydeligvis ønsker noen skoler og lærere å bruke skolelunsjen til 20 minutter mer læring pr. dag.

Men femteklassingene vi snakket med ønsket en lunsjpause som var et sosialt avbrekk fra resten av skoledagen.

Den instrumentelle skoletenkningen har som mål å forberede elevene til å takle problemer de vil møte i fremtiden – noe skolen skal gjøre.

Men om overstyring av lunsjpausene blir altomfattende, blir elevene programmert til å takle fremtiden slik vi vil – i stedet for slik de selv vil.

Et alternativt syn er at vi skal gi elevene rett til å utvikle seg selv og fremtiden sin på egne premisser, slik det står i FNs barnekonvensjon.

Matpausen skal være et rom der barna er fri fra instrumentell læring, skriver Daniel og Gustafsson i sin artikkel om skolelunsjen som barns frie rom («Children’s space»).

Matpausen skal gi mulighet til å være sammen uten målrettet styring fra en lærer. Slik kan elevene utvikle sine sosiale evner, gjennom å pleie vennskap med andre og skape sin egen kultur – på sine egne premisser.

Skolen styrer nok allerede.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg