Sterkere tiltak trengs mot korona i Bergen

Ved noen enkle tiltak kan mye unngås.

Gunnar Kvåle og Audun Helge Nerland anbefaler blant annet munnbind på busser og i butikker. Foto: Privat

  • Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse, Audun Helge Nerland, professor i mikrobiologi og immunologi, begge Universitetet i Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi ser nå tegn til at vi kan være i ferd med å miste kontrollen over smittesituasjonen i Bergen. Smitten er ikke lengre bare blant studenter, men også i mange andre grupper av samfunnet.

Bare i løpet av fredag 4. september ble det rapportert om smitten på sykehjem, sykehus og i den videregående skolen. Syv ansatte ved Helse Bergen fikk påvist smitte samme dag. Seks av dem er trolig smittet utenfor jobben.

Dette har ført til at ni pasienter og 42 ansatte må isoleres eller gå i karantene. Det er ingen holdepunkter for at viruset har blitt mindre aggressivt enn ved utbruddene tidligere i år, og uten kraftigere tiltak nå, risikerer vi at også flere eldre vil rammes.

Vi kan da etter hvert få økning i antall sykehusinnleggelser og dessverre også flere dødsfall.

Les også

Syv ansatte smittet på Haukeland. – Dette bekymrer oss.

Vi vet fra i mars at med kraftigere tiltak i noen uker er det mulig å slå ned smitten. Vi har dessverre ingen garanti for at vi klarer dette med dagens hovedstrategi: testing, smittesporing, isolering og karantene (TISK), samt påminnelser om å følge smittevernreglene.

Ved primært å satse på TISK-strategien, vil en også være avhengig av god kapasitet på testutstyr, noe det innen kort tid kan bli mangel på.

Smittenivået pr. 100.000 innbyggere har den siste uken vært over tre ganger så høyt i Bergen som i Oslo, og over fem ganger nivået for klassifisering som «rødt» område. Med dagens kraftige smitteøkning, kan ingen med hånden på hjertet si med sikkerhet at vi har kontroll på situasjonen.

Dette av den enkle grunn at vi først om over en uke vil vite hvor mange nye som er smittet av dem som allerede i dag er bekreftet covid-19 positive, eller som kan være smittet av dem som ikke vet at de er smitteførende.

Den siste gruppen vil sannsynligvis utgjøre omtrent like mange som de som er påvist covid-19-positive. Føre var-tankegang tilsier derfor at vi må handle nå, for å forebygge det som i verste fall vil kunne skje.

Les også

Nye smittetilfelle i fem vestlands­kommunar – fleire hundre i karantene

Medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen i Bergen kommune argumenterte før helgen mot strengere tiltak og sier følgende til BA: «Skulle behandlingskapasiteten i sykehusene settes på strekk, kan det også tilsi strengere tiltak fra oss».

Ved sterkere tiltak nå, vil vi være sikrere på å unngå at denne kapasiteten «settes på strekk». Alle vil unngå en situasjon der sykehusenes kapasitet trues, fordi vi vet fra andre land at dette kan medføre stor dødelighet, og at mange andre pasientgrupper risikerer å ikke få sin planlagte behandling.

De negative samfunnsøkonomiske konsekvensene av ikke å holde epidemien på et lavt nivå, er også godt dokumentert. Oppnår vi raskt et lavt smittenivå, vil risikoen for nye, ressurskrevende utbrudd også bli betydelig lavere i tiden fremover.

Les også

Smitteutbruddet i Bergen: – De har hatt flaks, de som har unngått smitte

Ved noen enkle tiltak i to-tre uker inntil smittetallene er klart på vei ned, vil mye kunne oppnås.

  • For å redusere smittespredning til pasienter og eldre, bør ingen studenter og eller andre i aldersgruppene med størst smitterisiko bli ansatt som vikarer på sykehus, sykehjem eller omsorgsboliger, der de har nærkontakt med pasienter, før etter å kunne vise til to negative tester.
  • For å redusere videre spredning ved Universitetet og høyskolene i Bergen kan det innføres digital undervisning, der dette er mulig. For å redusere spredning blant elever i ungdomsskolen og den videregående skolen, kan en gå tilbake til fysisk tilstedeværelse bare annenhver dag, slik at de får nok plass til å holde tilstrekkelig avstand.

Det er godt forskningsmessig belegg for at bruk av munnbind er viktig som smittevern i situasjoner med høyt smittepress, slik det nå er i Bergen. Derfor foreslår vi at:

  • Kirurgisk munnbind bør påbys i situasjoner med nærkontakt med pasienter og brukere i helsevesen og eldreomsorg.
  • Munnbind anbefales eller påbys på offentlig transport i Bergen, mellom Bergen og nabokommunene, og for yrkesgrupper som vanskelig kan holde tilstrekkelig avstand ved klientbehandling.
  • Munnbind anbefales i butikker, kjøpesentre og andre steder hvor det i praksis har vist seg vanskelig å overholde avstandsreglene.
Les også

Smittede passasjerer ble oppdaget på 53 fly, tog og busser i Norge i august

Det kan være mye å vinne på å sette inn disse lite kostnadskrevende tiltakene nå til smitten er på
retur. Dersom smittetallene ikke går ned fra gjennomsnittet de siste fjorten dagene, vil en i Bergen
før nyttår kunne få over tusen smittede.

Hvis hver av disse har rundt ti nærkontakter, kan over 10.000 i Bergen måtte gå i karantene i denne perioden, med de konsekvenser dette kan få for drift av blant annet sykehus, sykehjem og skoler.

I den situasjonen Bergen nå er i, tror vi at folk flest vil ønske seg strengere tiltak i en kortere periode, for å unngå nye store smitteutbrudd. Slik reduserer vi også risikoen for at mer inngripende tiltak kan bli nødvendig på et senere tidspunkt.

Publisert
  1. Karantene
  2. Koronaviruset
  3. Coronaviruset
  4. Munnbind
  5. Bergen
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Tredobling av korona­oppdrag i august. Forklaringen er kanskje ikke så uventet.

  2. Flere skoler avlyser på grunn av smittevern. Det trenger de ikke, sier opplæringsdirektør.

  3. Mens UiB og Høgskulen avlyste fadderuken, valgte NHH å ha den. Rektoren angrer ikke.

  4. Helsedirektøren er redd vi glemmer alvoret

BT anbefaler

Jarle døde etter påkjørsel: – Har mistet den beste pappaen i hele verden

Jarle Sanden etterlot seg kone og syv voksne barn.

LES SAKEN