Der gikk Bybanen med min mann om bord. Hva gjør jeg nå?

WERGELAND: «Jeg vil påstå at fra vognen stoppet på stasjonen og til den startet igjen, hadde det gått knapt ti sekunder», skriver innsenderen. Marita Aarekol (arkiv)

Debattinnlegg

Randi S. Raaen
Bergen

Torsdag 15. august klokken 8:14 sto min mann og jeg, to eldre mennesker, på perrongen på Wergeland for å ta Bybanen til Flesland. Vi skulle fly til Berlin. Vi hadde hver vår koffert.

Da vognen stoppet på stasjonen, sto vi nærmest den bakerste delen av den. Min mann gikk raskt inn med sin koffert. Idet jeg skulle stige inn i vognen, gikk døren igjen, og Bybanen satte seg øyeblikkelig i bevegelse.

Jeg vil påstå at fra vognen stoppet på stasjonen og til den startet igjen, hadde det gått knapt ti sekunder.

Det var få passasjerer som gikk av og på denne morgenen. En dame som nettopp hadde kommet ut av vognen, trykket øyeblikkelig på knappen som skulle åpne døren igjen, men til ingen nytte.

Bybanen hadde gått ifra meg sammen med min mann og hans koffert, mens jeg sto igjen på perrongen med min synlige røde koffert, som føreren av vognen burde sett i speilet.

Der sto jeg alene igjen uten Skyss-kort. Min mann hadde begge kortene klare i sin lomme. Ingen norske penger hadde jeg i vesken til automaten, bare euro. Mobiltelefonen hadde min mann.

Hva gjør jeg nå? tenkte jeg.

Den samme damen som nettopp hadde steget ut av vognen, var like sjokkert som jeg. Hun tilbød seg øyeblikkelig å løse billett for meg på automaten, slik at jeg kunne komme meg til Flesland. Denne damen var en sann engel! Hun ville ikke høre snakk om tilbakebetaling. Slike folk er det ikke mange av, men takket være henne kom jeg frem til Flesland.

Der var dessverre ikke min mann å se.

Det viste seg at han i forferdelse hadde gått av banen på Sletten og tatt første bybane tilbake til Wergeland, hvor han trodde jeg sto fremdeles. Da jeg ikke var der, skjønte han at jeg på en eller annen måte hadde kommet meg til Flesland.

Han tok neste bane dit, og heldigvis kom vi tidsnok til flyet vårt.

Randi S. og Svein Raaen på Fløyen. PRIVAT

Jeg må si til ettertanke at slike hendelser ikke burde skje. Føreren burde ha vært våken nok til å se meg i speilet sitt, særlig på grunn at det var få mennesker på perrongen denne morgenen. Og den røde kofferten min var sannelig synlig nok.

Hadde jeg fått foten i klemme i døren, kunne det skjedd en ulykke. Dette bør ikke gjenta seg, og vi må jo undres om føreren har fått grundig opplæring.

Derfor sendte vi klage til Bybanen. Vi har mottatt en dyp beklagelse med forsikringer om at denne konkrete episoden skal gjennomgås, og at selskapet skal se på opplæringen og rutinene til førerne av Bybanen.

Heldigvis gikk alt bra denne gangen!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg