Livssynsmonopolet må bort

DEBATT: De innlagte ikke er misjonsgrunn.

Debattinnlegg

Gunnar Ødvens historie fra Haraldsplass formidler tydelig hvorfor det er nødvendig at vi avslutter prestetjenestens monopol på norske sykehus.

Kirken har gjennom sykehus- og sykehjemsprestene nær monopol på livssynsbetjening. På tross av at halvparten av befolkningen ikke har en gudstro og at svært få benytter seg av Den norske kirkes tjenester.

Brukere som ikke oppfatter prester som en naturlig samtalepartner
er må belage seg på at frivillige krefter fra tros- og livssynssamfunn skal tilkalles om de ønsker en samtalepartner.

Derfor må stat og kommuner løse opp i dette monopolet. Det må skje gjennom at sykehus, sykehjem og andre offentlige institusjoner ansetter livssynsbetjening fra andre tros- og livssynssamfunn slik at tjenestene reflekterer befolkningen den skal betjene.

Dette har vært testet ut ved blant annet St. Olav i Trondheim hvor det i et vikariat ble ansatt en humanistisk samtalepartner på sykehuset. Erfaringene derfra viser at det er stor etterspørsel etter slike tjenester.

Ledelsen ved prestetjenesten ved St. Olav er helt tydelig på at det er nødvendig med fast ansatte samtalepartnere fra tros- og livssynssamfunn fremfor dagens ordning med tilkalling av frivillige ressurser.

Det er viktig at norske sykehus og sykehjem har en forståelse for at de skal favne alle. Det er ikke gitt at søndagshilsener fra prestetjenesten til alle er innenfor. For at samfunnet i størst mulig grad skal være livssynsåpent så må de tjenestene vi borgerne får fra staten i størst mulig grad være livssynsnøytrale.

Bare det kan sørge for at alle innbyggerne uansett tro stiller likt i møtet med tjenestene. Det må også tydeliggjøres for besøkende at de innlagte ikke er misjonsgrunn. Hendelsene Gunnar Ødven beretter om kan tyde på at de innlagte på Haraldsplass oppfattes som nettopp det.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!