Bjarne Kvams etiske bumerangsak

Det er et spørsmål om de etiske sidene ved bokutgivelsen er håndtert forsvarlig.

Debattinnlegg

Forfatterne av «Politivoldsaken» skriver i BT 30/11 om min kritikk av Bjarne Kvams habilitet at «man blir ikke inhabil fordi man har kunnskap om saken».

Dette viser at forfatterne ikke forstår hva habilitet dreier seg om. Kvam har etter mitt syn en problematisk dobbeltrolle som forfatter av boken fordi han bedrev kampanjeliknende journalistikk mot voldsforskerne Nordhus og Vogt på 1990-tallet.

Forlagsredaktør Tuva Ørbeck Sørheim i Kagge forlag lanserte tidligere i år en sjekkliste som et alternativ til en etisk plakat for sakprosa.

Ett av punktene er: Pass på at du ikke blir fanget av forfatterens perspektiv. For å kunne vurdere hvorvidt forlaget har blitt fanget av forfatternes perspektiv må vi tilbake til Bjarne Kvams fortid som journalist i BT på 1990-tallet.

Det som i boken omtales som «hestesaken», som omhandlet voldsforskerne Edvard Vogt og Gunnar Nordhus salg av travhester på 1990-tallet, ville neppe ha blitt noen sak hvis ikke Kvam og enkelte av hans kolleger skrev en rekke artikler om den som journalist i BT. Saken endte aldri med tiltale.

Forlaget burde også se det problematiske i å bruke «hestesaken» som poeng i en bok om politivoldssaken. Forfatterne begrunner dette med at Nordhus mange år seinere ble dømt for bedrageri i en helt annen sak.

Men det var jo ikke to mennesker som ble svindeldømt. At boken indirekte gjør Vogt medskyldig, er etter mitt syn en etisk forlagsskandale.

I en forliksklage Vogt skrev til BT finner vi hans egne refleksjoner og fortvilelse og en rekke liknende angrep og over ikke å få tilsvar i avisen.

Her skriver han blant annet, hvor han omtaler seg selv i tredje person: «Uten noen journalistisk berettigelse og derfor i klar skadehensikt gjentar redaksjonen også her hele rekken av feilaktige opplysninger om «hestesvindelsaken» som leserne allerede tidligere har blitt presentert for, også da i grovt uprofesjonelle forhold uten motforestillinger».

Sett i lys av den pågående debatt om etikk i sakprosaen er det et spørsmål om de etiske sidene ved denne utgivelsen har vært håndtert på en forsvarlig måte av forfattere og forlag.