Sykelønn som fortjent, Solberg

Det er ingen helbredende kraft i å straffe folk på pungen.

FLERE BEKYMRINGER: I mine over 40 år som psykolog har jeg ikke truffet ett eneste menneske som har blitt fortere frisk av å bli påført økonomiske bekymringer og problemer, skriver innsender. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

John Ivar Johansson
Spesialist i klinisk psykologi

I BT 12. oktober skriver Carl Christian Grue Solberg at det er rimelig å gå ned i lønn når man blir syke. For å rettferdiggjøre sitt standpunkt beskriver han en person med en gryende snue som bruker dette som unnskyldning for å skofte arbeid, mens den egentlige grunnen er at han er en lat person som ikke gidder å fjerne snø fra bilen. Det faktum at Solberg lar sin romanperson inneha yrket lærer, er kanskje heller ikke tilfeldig når vi vet hvilket syn Høyre har på dagens lærere.

Solberg har lite kontakt med virkeligheten. Selvfølgelig finnes det late personer, men de fleste syke er faktisk syke. La meg beskrive en annen romanperson. Geir kommer uforskyldt i en ulykke og blir sykemeldt i 10 måneder. Rekonvalesensen er tøff, og medfører mange ekstra kostnader med reiser og opphold på fjellet, og innkjøp av diverse treningsapparater, medisiner og medisinsk utstyr som ikke kommer på blå resept. Heldigvis har Geir sin vanlige inntekt, og kan bruke all sin energi på å bli frisk.

I Solbergs verden vil Geir også møte store økonomiske utfordringer, og i verste fall må han selge leiligheten sin. Vi kan også tenke oss at Geir får senskader, noe som medfører økt sykefravær også i årene etter skaden, og derfor varig nedsatt inntekt.

Les også

45 prosent villige til å kutte i sykelønnsordningen

I mine mer enn 40 år som psykolog har jeg ikke truffet ett eneste menneske som har blitt fortere frisk av også å bli påført økonomiske bekymringer og problemer. I Solbergs modell vil vi sannsynligvis skape mange tapere og etter hvert sosialklienter. Mennesker som med dagens system kommer tilbake i arbeidslivet og blir en ressurs, til glede for oss alle, i mange år.

Så hva gjør vi med de få unnasluntrerne, som er de eneste syke Solberg har truffet i sitt unge liv?

Ett forslag er å snu dagens ordning på hodet. Vi kan begynne med AAP, altså redusert lønn fra dag én, og så gi stadig høyere prosent av full lønn jo lengre sykdommen varer. Å tape noen kroner på en kortvarig sykeperiode er noe de fleste kan leve med. Men langvarig sykdom og betydelig redusert inntekt kan føre til, og fører til i dagens ordning, akkumulering av problemer langt ut over det som selve sykdommen tilsier. Så parolen må bli: «Du må få mer lønn jo lengre du er syk».

Det er ille nok å bli alvorlig syk, og det er ingen helbredende kraft i å straffe folk på pungen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg