Psykisk syke innsatte må få behandling

Hva slags «behandling» kan fengselet egentlig tilby?

FENGSEL: Lørdag skrev BT om hvordan innsatte i Bergen fengsel utsettes for isolasjon. «Hvis det er snakk om en personlighetsforstyrrelse med utagerende og truende atferd, skal de i hovedregel ikke behandles i psykiatrien, men i fengselet», sa en overlege. Her ligger selve kjernen i problemet, mener innsenderen. Eirik Brekke

  • Gunhild Hofstad
    Foredragsholder, skribent og tidligere pasient

Hovedsaken i BTMagasinet 17. februar setter søkelyset på bruk av isolasjon og glattcelle i Bergen fengsel. Man synes enig om at mange av personene som plasseres på glattcelle er alvorlig psykisk syke.

Likevel uttaler overlege Andreas Landsnes ved Psykiatrisk Akuttmottak ved Sandviken sykehus følgende: «Hvis det er snakk om en personlighetsforstyrrelse med utagerende og truende atferd, skal de som hovedregel ikke behandles i psykiatrien, men i fengselet.»

I denne uttalelsen ligger selve kjernen i behandlingsproblemet: Hva slags «behandling» tilbyr i så fall fengselet?

Det er en utstrakt feiloppfatning i psykiatrien at personlighetsforstyrrelser ikke er en behandlingsverdig sykdomstilstand, og at mennesker med denne diagnosetypen ikke skal komme innenfor dørene på psykiatriske sykehus.

Jeg har selv opplevd denne utestengelsen fra psykiatrien på kroppen gjennom flere år, og lesingen av BTMagasinet ga meg mageknip, skjelving og mareritt de neste to døgnene.

Les også

Les BTMagasinets sak: Fortvilelsen på celle 6143

Personlighetsproblematikk er vanlig innenfor psykiske lidelser. Mye kan tyde på at måten vi lever på og organiserer samfunnet vårt på, dessverre gjør at denne typen problematikk også øker i omfang.

Man regner med at rundt ti prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse. Unnvikende personlighetsforstyrrelse er vanligst, og gjelder ca. fire prosent av befolkningen. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en annen type personlighetsforstyrrelse, og gjelder ca. én prosent av befolkningen. Ofte forbindes denne forstyrrelsen med utagering, selvskading og selvmordsforsøk.

Disse kjennetegnene er de mest synlige tegnene. Ofte er de det eneste av sykdommen som omgivelsene ser og kan forstå, selv om de kun er en liten del av sykdomsbildet.

Totalt regner man at 70 prosent av innsatte i norske fengsler lider av en eller annen type personlighetsforstyrrelse. Noen av dem har antisosial personlighetsforstyrrelse, mange av dem har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men regner at rundt 50 prosent av langtidspasientene i psykisk helsevern har én eller flere personlighetsforstyrrelser.

Inntil nylig besto «behandlingen» av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte av enten ikke-behandling, det vil si utestengning fra behandlingsapparatet, eller skånsom kamuflering under andre diagnoser. Man kan tenke seg hvilke lidelser det første alternativet har medført for en rekke mennesker.

Heldigvis står ikke verden stille.

De siste årene har distriktspsykiatriske sentre (DPS) landet rundt fått på plass nyutviklede behandlingstilbud til denne gruppen pasienter, som for eksempel dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi.

Sannsynligvis er disse tilbudene til god hjelp for personer som er rammet av personlighetsforstyrrelse i mild eller moderat grad. Hvis sykdommen har rukket å bli for alvorlig, vil poliklinisk oppfølging i dårlige sykdomsperioder neppe være tilstrekkelig.

DPS: Heldigvis står ikke verden stille. De siste årene har distriktspsykiatriske sentre (DPS) landet rundt fått på plass nyutviklede behandlingstilbud til denne gruppen pasienter, som for eksempel dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi, skriver innsender. Lena Vermedal (arkiv)

Ved alvorlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ligger dødeligheten på rundt ti prosent, hvilket tangerer eller endatil overgår både alvorlig manisk depressiv lidelse og anorexia nervosa.

Gjennomsnittlig livslengde for mennesker med personlighetsforstyrrelser er hele 20 år kortere enn for normalpopulasjonen, og livene deres er forbundet med dårligere fysisk helse, relasjonelle vansker og sosial isolasjon.

Les også

Eksperter: Psykisk syke og barn skal ikke låses inne

Man kan anta at personer med personlighetsforstyrrelser som allerede har havnet i fengsel ofte, har et for alvorlig sykdomsbilde til at en relativt kortvarig gruppe- og individualterapi på DPS skal være tilstrekkelig. DPS-ene i dag prioriterer dessverre de pasientene som er raskest og lettest å behandle. Mange pasienter med personlighetsforstyrrelse får merkelappen «behandlingsresistent», og tilbudet sitt avsluttet.

Det er utfordrende å behandle dem, og de er ikke lønnsomme nok for helseforetakene. Like fullt kan personer med personlighetsforstyrrelser få betydelig forhøyet livskvalitet av å motta behandling, og de burde i aller høyeste grad prioriteres.

Helsevesenet må ikke skyve oppgaven fra seg fordi den fremstår som vanskelig.

Arbeidet for å øke forståelsen for personlighetsforstyrrelser går langsomt fremover, men i mellomtiden er det dessverre mange syke som lider unødig mye og dessverre også mister livene sine som følge av manglende oppfølging av psykisk helsevern.

Det er på høy tid at behandlingsforholdene og levevilkårene til mennesker med personlighetsforstyrrelse bedres betraktelig, også for dem som sitter fengslet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg