Styrerommene kan ikke være blendahvite

Innvandrere finnes overalt i samfunnet. Bare ikke i styrerommene.

Publisert: Publisert:

BLENDAHVITT: Kristin Skogen Lund, Administrerende direktør i NHO, holder innlegg på NHOs årskonferanse 2018, som i år kritisert for å være blendahvit. Mangelen på mennesker med innvandrerbakgrunn i norske styrerom er et demokratisk problem, mener Lubna Jaffery og Akhtar Chaudhry. Foto: Vidar Ruud, Scanpix

Debattinnlegg

  • Lubna Jaffery
    Gruppeleder i Bergen Ap
  • Akhtar Chaudhry
    Tidligere stortingsrepresentant, SV

Snart 50 år har gått siden arbeidsinnvandrerne for alvor gjorde sitt inntog i Norge. Personer med minoritetsbakgrunn er å finne i hele samfunnet. De er leger, advokater, frivillige, næringsdrivende, forfattere, finansfolk, politikere og kunstnere. Talent er jevnt fordelt og diskriminerer ikke.

Likevel er norske styrerom nærmest kjemisk renset for styremedlemmer med innvandrerbakgrunn.

Betyr det at det ikke finnes personer med innvandrerbakgrunn som kan gjøre en god jobb i styrerommene?

NHOs årskonferanse ble i år kritisert for å være blendahvit, og ironisk nok handlet deler av konferansen om nettopp minoriteter. Man ser ingen mørkhudet NHO-topp, eller for den saks skyld en LO-topp. Spørsmålet er om de som sitter med makt og innflytelse er villige til å dele på makten.

Det handler om nyttiggjøring av kompetanse i hele folket, ikke bare blant majoriteten.

Les også

Byråden ber om å få flere flyktninger til Bergen

Les også

Lønnsom uenighet

Det er en kjensgjerning at makten rekrutterer seg selv. Hvite menn verver hvite menn inn i styrerommene. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn må i de fleste tilfeller se langt etter makt og innflytelse.

Dette er et demokratisk problem. Samfunnet går glipp av ettertraktet kompetanse.

For en tid tilbake gjaldt dette problemet også kvinner. Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) innså problemet og trosset næringslivet og eget parti da han innførte et lovkrav om minst 40 prosent kvinner i styrene i allmennaksjeselskap (ASA). Med kniven på strupen leverte næringslivet.

Det var altså mulig, bare ikke ønskelig før loven krevde det.

Både næringslivet og det offentlige svikter. Oslo og Bergen er storbyer med representasjon i mange styrer, råd og utvalg. Samtidig har de et solid rekrutteringsgrunnlag. Begge disse byene bør ta ledelse i dette arbeidet og utnytte ressursene i befolkningen, samtidig vise vei til andre kommuner som absolutt må følge dette opp.

Staten har et særlig ansvar når de utnevner styreledere og styremedlemmer.

Les også

På denne skolen er fire av seks førsteklassinger fra Syria og Eritrea

I en SSB-rapport fra 2015, «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv», beskrives det tydelig hvilke utfordringer vi står ovenfor.

Ingen personer med innvandrerbakgrunn hadde styrelederrolle i 2014.

Samme rapport slår fast at mennesker med minoritetsbakgrunn er betydelig underrepresentert i styrerommene.

Blant annet kommer det frem at kun 41 av totalt 1578 ASA-styreroller bekles av personer med innvandrerbakgrunn, bosatt i Norge. Bare ti av disse igjen har opphav fra Afrika, Asia eller lignende.

Den nye næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen (H) må være sitt ansvar bevisst, og rekruttere dyktige personer med innvandrerbakgrunn til statlige styrer og utvalg.

Hele offentlige sektor må komme på banen.

Nå bør tiden for de blendahvite styrerommene være forbi.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg