Det er ikke alltid riktig å melde fra til Barnevernet

At barnet ikke lever under optimale forhold, utløser ikke meldeplikten.

IKKE FILLERISTET: I juli i år ble det avgjort av Gulating lagmannsrett at det ikke er sannsynlig at et tvillingpar ble filleristet av foreldrene. Det forelå antakelig grunn til å tro at det var snakk om mishandling. I slike tilfeller er det meldeplikt. Dette selv om domstolen kom til at mishandling ikke var sannsynliggjort. På bildet: De biologiske foreldrene til tvillingene i Gulating lagmannsrett. Tor Høvik (arkiv)

  • Bente Ohnstad
    Førsteamanuensis i rettsvitenskap, Høgskolen i Innlandet

Det har vært mange barnevernssaker i Bergen, nylig en sak om et tvillingpar som ble fratatt foreldrene etter mistanke om mishandling. Saken startet med en melding til barnevernet fra leger på Haukeland etter at et av barna ble innlagt. Ved dom i Gulating i juli i år ble det bestemt at tvillingene skulle flyttes hjem til foreldrene. Det ble ikke funnet sannsynlig av rettens flertall at barna hadde blitt utsatt for skadelig behandling av foreldrene.

Det har også i flere andre oppslag i media vært fokus på bekymringsmeldinger til barnevernet. Det har fremkommet eksempler der foreldre som ber om tilrettelagt undervisning for et barn, og foreldre med barn som har fravær fra skolen på grunn av sykdom, har blitt meldt til barnevernet. Også andre saker av mindre alvorlig karakter blir meldt barnevernet.

Når det er grunn til å tro at et barn er utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, foreligger meldeplikt.

Men det er viktig å skille mellom alvorlige saker som pålegger meldeplikt og saker av mindre alvorlig karakter. Også i sistnevnte tilfeller kan barnevernet ha en rolle, men da primært i form av hjelpetiltak som foreldrene samtykker til. Det er med andre ord forskjell på (tvangs-) inngrep og på hjelp.

Les også

Nå får de barna hjem igjen. Foreldrene vurderer erstatningssak.

Når det er snakk om hjelpetiltak, skal skoler, barnehager og helsetjeneste samarbeide med foreldre og ikke melde fra uten at dette skjer i samråd med familien. Det henger sammen med bestemmelsene om taushetsplikt og prinsippet om at all hjelp er basert på frivillighet og medvirkning fra den som skal hjelpes. Offentlig ansatte har taushetsplikt om personlige forhold de får kjennskap til i tjenesten. Taushetsplikten skal beskytte den opplysningene angår mot urettmessig bruk og spredning av personopplysninger. Det samme gjelder private som har taushetsplikt etter egen lov.

Som hovedregel er all personidentifiserbar informasjon underlagt taushetsplikt. For å sette taushetsplikten til side, må det foreligge samtykke eller særskilt hjemmel. Meldeplikt ved alvorlig omsorgssvikt er en slik hjemmel.

Les også

Ylva (16) fikk barnevernet til å endre praksis

I alvorlige tilfeller er det hjemmel for inngrep i foreldremyndigheten, for eksempel i form av pålegg om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse. I slike tilfeller går – selvfølgelig – hensynet til barnet foran foreldrenes krav på konfidensialitet og krav på frivillig medvirkning. Hvis det for eksempel foreligger ytre tegn på skade som kan skyldes mishandling, barnet forteller om overgrep eller foreldrene ikke sørger for et hjelpetrengende barn, skal barnevernet varsles uten hensyn til om foreldrene har samtykket. Det samme gjelder hvis barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eksempelvis ved gjentatt kriminalitet eller vedvarende bruk av rusmidler.

I andre tilfeller har personellet taushetsplikt, og kan kun gi melding til barnevernet hvis dette skjer på en måte som involverer foreldrene. At barnet ikke lever under optimale forhold, utløser ikke meldeplikten. Hvis terskelen for å melde blir for lav, kan andelen grunnløse meldinger overskygge de alvorlige sakene.

Les også

«Barnets beste» – basert på hva?

Meldinger til barnevernet er ofte svært belastende for de familier som berøres, og konsekvensene kan være alvorlige for både foreldre og barn om melding sendes på feil grunnlag eller foreldrene ikke er involvert.

Samtidig kan det ha alvorlige konsekvenser for barn som utsettes for mishandling og overgrep hvis melding ikke sendes.

Det kan være vanskelige avveininger i praksis, og det er kanskje bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite. Men enhver bekymring er altså ikke nok for at man kan sette reglene om informasjon, medvirkning og samtykke til side. Hvis man er bekymret uten at vilkårene for meldeplikt er til stede, burde man involvere foreldrene og prøve å hjelpe dem, eventuelt få deres samtykke til at barnevernet kontaktes.

Det skal altså være en lav terskel for å involvere barnevernet hvis det er snakk om hjelp og barnevernet varsles i samråd med foreldrene.

Ved fysiske skader, jf. saken som nylig ble avgjort av Gulating, forelå det antakelig grunn til å tro at det var snakk om mishandling. I slike tilfeller er det meldeplikt. Dette selv om domstolen kom til at mishandling ikke var sannsynliggjort. I saker der foreldre ber om tilpasset opplæring er det vanskelig å se at dette skulle gi grunn til å tro at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.

Det er viktig at personellet i de ulike tjenestene er godt kjent med reglene for både taushetsplikt og meldeplikt hvis samarbeidet mellom hjemmet på den ene side og de ulike tjenesteyterne på den annen side skal fungere på en måte som ivaretar barnets interesser.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg