Plutselig sa regjeringen nei til slaktebåten

DEBATT: Fiskeriministeren bruker en utdatert paragraf for å stoppe vårt milliardprosjekt. Det er ikke lett å forstå.

UTEN FORVARSEL: Slaktebåten «Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så - helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet, skriver innsender. Hav Line Gruppen AS

BYLINEFOTO (SORT HVITT PORTRETT) Picasa

  • Carl-Erik Arnesen
    Adm. dir. i Hav Line

I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO₂-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende.

Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt.

I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge.

En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO₂-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig.

Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet.

Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk.

«Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så - helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken.

Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark.

Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet.

Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften.

Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå.

Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.»

Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg