Det er på tide med et bergensk kulturløft

I Oslo investeres det godt over 15 milliarder kroner i kulturbygg, med vesentlig statlig finansiering. Kulturbyen Bergen står så å si på stedet hvil.

FELLES OPPROP: Kultur-Bergen går sammen om et bergensk kulturløft. Foto: Bergens Tidende/privat

  • 15 kulturledere i Bergen
    Bernt E. Bauge, Bergen Filharmoniske Orkester Anders Beyer, Festspillene i Bergen Sven Å. Birkeland, BIT Teatergarasjen Annabelle Bonnéry, Carte Blanche Agnete Haaland, Den Nationale Scene Solrun Toft Iversen, Hordaland Teater Ole Tobias Lindeberg, Oseana Laila Melkevoll, BIT20 Ensemble Mary Miller, Bergen Nasjonale Opera Olav Munch, Grieghallen Petter Snare, Kode Charlotte Spurkeland, Kultur Vest Ivar C. Vogt, Kulturhuset USF Axel Wieder, Bergen Kunsthall Tone Tjemsland, Carte Blanche
Publisert:

Bergen kommune er den kommunen i landet som i flere tiår har hatt den mest målrettede og langsiktige kulturpolitikken.

Siden før Kunstnernes Veiplan i 1994 har det i Bergen blitt jobbet metodisk med å utvikle kvalitet og innhold på et internasjonalt toppnivå.

Bergen har et motsatt problem av mange andre byer med tomme kulturhus: Mye kunst av høy kvalitet, men svært få arenaer å vise den på; enten det er dans, visuell kunst, teater eller musikk.

Byen og regionen trenger en utvidet og oppgradert fysisk infrastruktur som legger til rette for høykvalitets kunstutøvelse, formidling, publikumsbygging og talentutvikling.

Vi trenger å skape åpne og inviterende møteplasser mellom kunsten og publikum. Bergen kommunes nylig vedtatte kulturarenaplan ivaretar dette på en god måte, men staten må også kjenne sin besøkelsestid.

Les også

Slik kan Bergen bli landets kreative hovedstad

Prosjektene er mange, men er alle høyst nødvendige for at Bergen også i fremtiden skal være Norges fremste kulturby.

Dette er ikke et uttrykk for bergensk stormannsgalskap, men en konsekvens av at kulturbygginvesteringene i Bergen har vært nesten fraværende i flere tiår.

Bergens kulturakse fra Verftet til hovedbiblioteket er det få byer i Europa som kan måle seg med.

Alle kunstarter og former finnes langs aksen, og nå må vi skape en god og fremtidsrettet infrastruktur langs denne som sikrer Bergen som kulturby for de neste tiårene.

Kun da kan Bergen være et viktig og relevant kontrapunkt til hovedstaden, slik mange av verdens nummer-to-byer er.

Det handler også om å spisse de ulike prosjektene til de ulike kunstformenes særegne behov.

Den kulturarenaplanen som kommunen og vi i kulturfeltet selv nå arbeider etter, vil sørge for en kulturell infrastruktur som gjør at Bergens kulturliv kan møte publikums og kunstens fremtidige behov.

Dette er hva Bergen har på trappene, og som trenger finansiering:

Sentralbadet Scenekunsthus skal primært dekke behovene for egnede lokaler til Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. Her er finansieringen besluttet og en tidsplan for realiseringen avklart. Det er bare å glede seg til åpningen.

Den Nationale Scene står for tur til utbygging. Dette ble bekreftet av Kulturdepartementet i 2017, og kvalitetssikringen av ulike alternativ er nå gjennomført på oppdrag fra finansdepartementet. Teatret avventer regjeringens valg av løsning for å sikre hensiktsmessige lokaler og ivareta nasjonalteatret i Bergen.

Les også

Men hvor er pengene?

Hordaland Teater har på kort tid maktet å berike byens kulturliv gjennom sin nye lokalisering i Logen og lansering av Nynorskens hus i Bergen. Teatret har realistiske planer for et høyst nødvendig tilbygg. Finansieringen er på plass, men prosjektet er foreløpig stoppet på grunn av formalkrav fra planmyndighetene.

Når kommunen nå åpner for å regulere Kjødetomten til kulturformål, har et kulturkvartal på Verftet kommet et skritt nærmere realisering. Det foreligger ikke planer for et musikkteater på Kjødetomten, som BT skrev på lederplass lørdag. Det er derimot laget en skisse som viser hvordan man kan ta i bruk eksisterende verkstedhaller på Kjødetomten til en kulturarena uten store investeringer.

Kulturkvartalet Verftet vil bli en arena for konserter, filminnspillinger, musikkstudio og større kunstproduksjoner- for å nevne noe, og støtte opp under det miljøet som allerede er på USF i dag.

Behovet for en mellomstor scene og sal for opera og ballett, musikkteater og konserter har vært anerkjent lenge. Et nybygg på Edvard Griegs plass, vegg i vegg med Grieghallen, vil møte dette behovet og samtidig avlaste Grieghallen, som i store deler av året er sprengt, og derved også åpne opp for spennende gjestespill og musikaler som Bergen i dag går glipp av.

Dersom også Nygård skole kan inkluderes for kulturskole, talentutvikling og formidling, vil det fullende visjonen for Griegkvartalet. Samlokaliseringen vil kunne gi en arenaklynge av stor attraksjonskraft. Her foreligger allerede mulighetsstudie som har vist hva vi kan få til – og neste steg i prosjekteringen er i gang.

Les også

Trine Skei Grande vil redde festivalene fra skatteknipe

Kode kunstmuseer har behov for egnede lokaler til større kunstproduksjoner og ønsker å etablere Kode Samtid på tomten bak Lysverket.

Man kan anslå den samlede investeringsrammen til opp mot fire milliarder kroner. Det er mye penger, men utgjør trolig mindre enn en fjerdedel av det offentliges innsats på kulturbygg i Oslo; fra Operaen til Nasjonalmuseet, Munchmuseet, Deichmanske og Nationaltheatret.

Det er selvsagt fantastisk for hovedstaden vår at det investeres så mye i Oslo, men det er et tap for Norge som kulturnasjon dersom Bergen sakker akterut.

Her er et kulturliv som ikke har rom og arenaer for å blomstre og utvikle seg og ikke lenger får mulighet til å være den nyskapende kulturbyen som et alternativ og supplement til hovedstaden.

Nå er det Bergens tur! Staten må ta del i finansieringen av disse prosjektene sammen med Bergen kommune og nye Vestland fylkeskommune.

Og med tanke på Bergens helt unike tradisjon for et sterkt privat engasjement, håper vi jo også at gode borgere av Bergen vil bidra til at byens flotte kulturakse kan bli fullført innen ikke altfor lang tid.

Tiden er nå inne er inne for å ta et kulturløft for Bergen, Vestland og Norge!

Signert av:

  • Bernt E. Bauge, Bergen Filharmoniske Orkester
  • Anders Beyer, Festspillene i Bergen
  • Sven Å. Birkeland, BIT Teatergarasjen
  • Annabelle Bonnéry, Carte Blanche
  • Agnete Haaland, Den Nationale Scene
  • Solrun Toft Iversen, Hordaland Teater
  • Ole Tobias Lindeberg, Oseana
  • Laila Melkevoll, BIT20 Ensemble
  • Mary Miller, Bergen Nasjonale Opera
  • Olav Munch, Grieghallen
  • Petter Snare, Kode
  • Charlotte Spurkeland, Kultur Vest
  • Ivar C. Vogt, Kulturhuset USF
  • Axel Wieder, Bergen Kunsthall
  • Tone Tjemsland, Carte Blanche