Gaver som kommer samfunnet til gode

DEBATT: Private tilskudd øker vår evne til å drive fri og uavhengig forskning.

DONERT: Haukeland sykehus har fått støtte til en PET-skanner, slik at de kan finne tilbakefall av kreft på en mer effektiv måte. På bildet er Nina Kleven-Madsen, Senterleder ved Pet-senteret på Haukeland og Christian Beisland, avdelingssjef på kirurgisk klinikk. Foto: Bård Bøe

  • Dag Rune Olsen
    Rektor, Universitetet i Bergen
  • Eivind Hansen
    Administrerende direktør i Helse Bergen HF
  • Sveinung Hole
    Daglig leder, Bergens forskningsstiftelse
Publisert:

På Vestlandet finnes det en historisk tradisjon for filantropi som vi ikke finner like mye av andre steder i landet. Trond Mohn, Frederik Mohn og Marit Mohn er de fremste eksponentene for dette – både gjennom egne private gaver, og ikke minst gjennom Bergens forskningsstiftelse som støtter fremragende forskning hovedsakelig ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus.

Norge er et av verdens beste land bo i når du blir syk. Norge er et av verdens beste land å bo i når du skal utdanne deg eller forske. Sammenlignet med andre land scorer vi høyt på de aller fleste målekriterier, og tjenestene er tilgjengelige for alle – stort sett gratis.

Regjeringen og Stortinget bevilger penger slik at vi får akkurat så mye helse og utdanning/forskning som samfunnet prioriterer. Vi kunne alltid hatt bruk for mer, men sammenlignet med andre land er vi heldige. De siste års hestekur har ikke truffet oss i Norge på langt nær så hardt som det våre internasjonale kolleger erfarer.

I Norge har vi også en unik tillit til våre offentlige institusjoner og myndigheter. Selv om det røyner på i blant, er vi kollektivt opptatt av at offentlige goder skal være tilgjengelig for alle. Kanskje ligger vårt høye velferdsnivå og likhetsprinsipp bak at filantropi ikke er like utbredt i Norge som i mange andre land.

Desto større forskjell kan målrettet filantropi gjøre.

Siden 2004 har Bergens forskningsstiftelse støttet forskning med 970 millioner kroner. UiB har mottatt ca. 340 millioner til å rekruttere til sammen seksti fremragende forskere. Disse er av 12 nasjonaliteter og har flyttet til Bergen fra 10 ulike land og etablert seg her. De resterende 630 millionene har hjulpet Helse Bergen og UiB til å utvikle forskning og vitenskap i den absolutte verdensklasse.

Les også

Da Bergen var i vitenskapens sentrum

I år har UiB med midler fra stiftelsen for eksempel kunnet etablere nytt forskningslaboratorium for ernæring. Helseutfordringer tilknyttet fedme og diett-typer vokser stadig i Europa, og dette er i fokus for ernæringsforskerne. Den nye satsingen bygger på eksisterende miljøer og løfter disse videre.

En annet eksempel på nyetablering finner vi ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Forskere fra senteret og UiB vil utvikle klimavarsling for å kunne varsle endringer i klimaet flere år fremover. Da kan for eksempel havnæringene og staten sørge for langsiktig bærekraftig fiskeuttak og -kvoter. Det har stor praktisk nytte for klimaforskning, det norske samfunnet og områdene fra Atlanterhavet til Arktis.

Haukeland universitetssykehus har fått en en ny kirurgirobot og ny PET-skanner, som er den eneste i sitt slag i Norge. Med dette utstyret kan man oppdage svulster på et mye tidligere stadium, og kirurgiroboten lar oss operere med bedre presisjon.

Ved det nye Energisenteret på det nye barne- og ungdomssykehuset får de yngste pasientene en god start som forebygger senere plager.

Den nye Biobanken må også nevnes, for der lagres millioner av prøver som gir uant fremtidig avkastning innen forskning.

I tillegg til konkret nytte for pasientene gjør gavene Haukeland til en drivkraft og spydspiss innen behandling og forskning. Med topp moderne medisinsk utstyr leveres de beste helsetjenestene, og så er det en attraktiv arbeidsplass for de dyktigste fagfolkene. Det er vinn-vinn.

Les også

Støtteordninger må ikke bli til støttehjul

Private tilskudd øker vår evne til å drive fri og uavhengig forskning. For oss som har ambisjoner om verdensledende forskningsmiljøer, er slike gaver avgjørende utover den offentlige finansieringen. Det er grunnleggende for forskningsmiljøene og institusjonene at det er disse som prioriterer og avgjør hvilken retninger som bør forskes på, og Bergens forskningsstiftelse driftes etter de samme prinsippene.

Ringvirkningene er store. Store nasjonale programmer med de bergenske kompetansemiljøene i midten er alt finansiert, for eksempel en nasjonal matematikksatsing, og flere er i vente.

I 2019 feirer Bergens forskningsstiftelse 15-årsjubileum. Da passeres også én milliard kroner utdelt fra stiftelsen til å løfte kompetansemiljøer opp i første divisjon. Med andre ord kan vi neste år feire hvilken avgjørende betydning private tilskudd har for fri og uavhengig forskning i verdensklasse. Forskning som kommer samfunnet til gode, og som brukes til å møte vår tids utfordringer.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg