Det er ikke nødvendig med religiøse ritualer for å lage julestemning

DEBATT: Det er problematisk at skolen deltar i de religiøse ritualene kun til ett trossamfunn.

UNERVERKER: Sang, musikk, pepperkaker, levende lys, og kanskje til og med et tre kan gjøre underverker, både i klasserom, gymsaler, og aulaer, skriver Christian Lomsdalen. Rune Saevig Sævig

Debattinnlegg

Christian Lomsdalen
Lektor, Sandsli

Norge er et samfunn hvor vi lever med stadig større åpenhet om mangfoldet i samfunnet. Når vi samtidig skal ha en offentlig skole som skal være for alle elevene, så kan vi ikke ha en ordning hvor det er slik at skoleelever blir dratt med til deltagelse i religiøse ritualer i ett trossamfunn.

Det er heller ikke slik at skolegudstjenesteordningen i dag praktiseres på en slik måte at vi kan snakke om et nevneverdig læringsutbytte av denne ordningen. Så da lurer jeg på hva de gode grunnene for å verne om skolegudstjenestene er, John Glenn Robertsen? For jeg kan ikke se et eneste argument for dagens ordning i innlegget ditt i Bergens Tidende.

Christian Lomsdalen. Privat

Jeg ser at du skisserer at skolegudstjenestene skaper julestemning, men det kan vi også skape gjennom gode og inkluderende fellesarrangementer med og på skolen. Sang, musikk, pepperkaker, levende lys, og kanskje til og med et tre kan gjøre underverker, både i klasserom, gymsaler, og aulaer. Det er ikke nødvendig med religiøse ritualer for å lage julestemning.

Les også

Gode grunner til å verne om skolegudstjenestene

Du spør meg om hva jeg frykter, og det jeg frykter er en skole som ikke respekterer «de andre» i skolen. De som ikke passer inn når politikerne og skolene legger sterke normative føringer for hva som er den riktige religionen å tilhøre. Dagens trykk på skoler og foreldre for å delta i disse gudstjenestene legger et sterkt press på foreldre og elever, noe som er svært uheldig.

Enda verre er det at dagens argumentasjon for at skolegudstjenester knytter tette bånd mellom norskhet og kristenhet. Bispemøtet i oktober 2016 var helt tydelige på at de forsto denne problemstillingen. At skolene gjennom dette legger opp til å dele opp elevmassen etter trostilhørighet, er sterkt problematisk og stikk i strid med alle prinsipper vi ellers jobber etter i skolen.

Les også

Det er ikke skolens oppgave å sende elevene på gudstjeneste

Robertsen skriver at jeg er «selverklært gudsfornekter», dette skaper undring hos meg. Undringen er todelt, først og fremst, finnes det gudsfornektere som ikke er selverklærte? Hva er i så fall forskjellen? Ellers vil jeg bare påpeke at jeg ikke er gudsfornekter, jeg er ateist. Å skulle være gudsfornekter ville tilsi at jeg fant det sannsynlig at det fantes en eller flere guder, men likevel valgte å fornekte dem. Da må det være noe å fornekte.

Som religionslærer kan jeg berolige John Glenn om at vi snakker ofte om Jesus i religionsundervisningen, både på grunnskolen og i videregående. Så jeg ser ikke noen problemer med om presten skulle snakke om ham under en gudstjeneste. Noe annet ville vært rart. Det er dagens ordning med skolegudstjenester som er problemet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg