Enkel førstehjelp ved nabokonflikter

Spør naboene før du setter i gang med noe som kan påvirke dem.

SELVOPPTATT: En viktig grunn til at konflikter utvikler seg, er at vi er for opptatt med oss selv og ikke særlig nysgjerrige på hvordan naboen tenker eller har det, skriver innsender.

NTB Scanpix
  • Solfrid Mykland
    Jordskiftedommer

«Der går grensen» med skuespiller Ane Skumsvoll er et teaterstykke som for tiden vises på Den Nationale Scene i Bergen. Det illustrerer hvordan vi selv er med på å bidra til at nabokonflikter utvikler seg.

«Nabokrangler er vår mangel på sosiale ferdigheter satt i system og dyrket til kunst», skriver Frode Bjerkestrand i sin kommentar til stykket. Nabokrangler spesielt, men også konflikter generelt, er god underholdning, særlig for dem som ikke er involvert. Vi elsker å lese om det, og det skrives mye om det.

Den store fellesnevneren i det som skrives, er at det fokuseres på personene – på hvor gale folk er. Boken «Den jævla naboen», som kom ut i 2015, har kort sagt som formål å kåre den verste naboen i Norge. Altså den galeste. Den med størst mangel på sosiale ferdigheter.

GODT NABOSKAP: Kjernen i mange nabokonflikter er at vi føler oss krenket eller ydmyket, skriver innsenderen, som gir flere gode råd for å unngå problemet. Illustrasjon: Shutterstock

Å utforske konflikter fra et galskapsperspektiv er et lite fruktbart spor. Hvis problemet er at folk er gale, er det vanskelig å finne konstruktive måter å håndtere konfliktene på. Den eneste løsningen da er å gjøre noe med selve menneskene, sende dem i terapi – eller komme seg unna dem på en eller annen måte. Det finnes gale folk, derom strides ikke de lærde, men at alle konflikter kommer av at folk er vanskelige, er langt fra sannheten. Og det bidrar lite til å forstå hvorfor og hvordan konflikter oppstår og utvikler seg – i noen tilfeller til krig.

Det er derfor jeg synes at DNS-stykket er et intelligent og fint bidrag til fokuset på nabokonflikter. Ane Skumsvoll reflekterer nemlig mye over sitt eget bidrag. At hun kanskje ofte er sin egen verste fiende (eller nabo), og at hun er et viktig bidrag selv til at konfliktene utvikler seg negativt.

En viktig psykologisk mekanisme er at vi fungerer som store speil for våre omgivelser. Hvis vi uttrykker sinne, møtes vi ofte med sinne. Hvis vi oppfører oss hyggelig og høflig, er det mye lettere å få samme reaksjoner tilbake. Smil avler smil, det er det ingen tvil om.

Les også

Les om de norske nabokranglene: Helvete er naboens hekk

Janne Carlsson i SAS snudde hele flyselskapet på 80-tallet fra fiasko til suksess på ganske kort tid, blant annet fordi han fikk endret måten de ansatte behandlet kundene på. Det sentrale var: «Møt kundene med et smil og med respekt, uansett hvordan de møter dere, og det er spesielt viktig når kunden har det vanskelig.» På to år gikk han fra mange millioner med underskudd og et av selskapene med mest forsinkelser i Europa, til å bli kåret til «Årets flyselskap».

På Gardermoen ble alle vekterne sendt på «smilekurs» for et par år siden, blant annet fordi de hadde fått så mange klager. Kort tid etter kursingen var de reisende mye mer fornøyd igjen, i tillegg til at ventetiden var blitt kraftig redusert i sikkerhetskontrollen. God service og gode møter har flere positive bieffekter.

Er det virkelig så enkelt? Kan vi klare å smile oss bort fra nabokranglene? Svaret er både ja og nei, tror jeg. Mange konflikter kan unngås og trappes ned dersom vi går i oss selv og tenker på hvordan vi kan oppføre oss annerledes – hvilke signaler vi sender ut som gjør at kommunikasjonen blir mer respektfull og mindre kantete. En viktig grunn til at konflikter utvikler seg, er at vi er for opptatt med oss selv og ikke særlig nysgjerrige på hvordan naboen tenker eller har det. Mange tar utgangspunkt i at de vet hva naboen tenker. Strengt tatt vet vi kun hva vi selv tenker, og selv dette kan være krevende iblant.

KRONIKKFORFATTEREN: Jordskiftedommer Solfrid Mykland

Privat

Skumsvoll har som gjennomgangsmelodi i stykket at det hadde vært så mye enklere om naboen bare hadde spurt om lov! Hvorfor spurte de ikke bare? Kanskje glemte de det. Kanskje tenkte de ikke at det var nødvendig. Kanskje tenkte de at det bare ville være en hjelp for naboen at hekken ble beskåret til «riktig» høyde.

Les også

Norske kranglefanter: Om boken «Den jævla naboen»

Kjernen i mange konflikter handler om at vi føler oss krenket eller ydmyket. Konfliktforskeren Evelin Lindner beskriver at i ydmykende situasjoner blir hierarkier skapt: Noen plasserer seg over og høyere enn andre. Slike situasjoner føles vonde, og mange reagerer med sinne. Som da igjen avler sinne. Og så har vi det gående.

Rema 1000 har for tiden en reklame som relaterer seg til dette. Den går slik: «Rema 1000 presenterer enkel konfliktløsning: Unnskyld ... Det enkle er ofte det beste.» Reklamen gir et kraftfullt bidrag til en verktøykasse som man kan bruke som førstehjelp i alle typer konflikter.

Dersom man ser at man har oppført seg uheldig, at man faktisk er kommet i skade for å krenke naboen eller andre, så er det enkleste man kan gjøre å be om en unnskyldning. Men man bør mene det, ellers kan unnskyldningen oppleves som en ny krenkelse.

Sylvi Listhaug sin unnskyldningskavalkade for en tid tilbake illustrerer hvor dårlig unnskyldninger fungerer når de oppfattes som påtvungne, og hvordan de kan slå tilbake og heller ødelegge mer.

En unnskyldning handler om at du selv erkjenner at du har gjort noe galt. Teologen og forskeren Paul Leer Salvesen sier at ordet kun skal brukes når du faktisk erkjenner skyld. Du skal kun unnskylde egne handlinger og ting du angrer på, og det innebærer at du først må ta et oppgjør med deg selv.

Det er nok dette som er spesielt krevende for mange, fordi man da må se seg selv i speilet og ta på alvor hvordan egne handlinger påvirker andre. Skam og skyldfølelse er noen av grunnene til at det er så krevende å gi en ekte beklagelse. Men når unnskyldningene kommer, og de virker ektefølte, da fungerer de som rene magien i tilspissede konfliktsituasjoner.

Alternativet er at konfliktene tar fyr, og utvikler seg på måter vi ikke ønsker. Det er disse konfliktene som havner både i konfliktrådene og domstolene. Jordskifterettene behandler over tusen nabokonflikter hvert år. Mitt inntrykk er at svært mange konflikter oppstår fordi en av partene føler seg krenket. Jeg tror samtidig at i mange tilfeller har dette ikke vært meningen til motparten.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg