De beste jentene gir blaffen i fordommene

Noen hevder at vi ikke spiller ekte fotball, eller at vi er klønete på banen.

Publisert Publisert

AMBISJONER: Frida Lindstrøm-Nydal (15) drømmer om å bli en av verdens beste fotballspillere. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Frida Lindstrøm-Nydal
    Skoleelev og fotballspiller

Jeg løper på fotballbanen. Rundt meg står lagvenninner som prøver å ta ballen. Jeg dribler, sentrer og scorer.

Vi er ikke alene. På samme bane spiller mange gutter med ulike trenere. Et lag til høyre, et lag til venstre og et lag som står midt på banen. I mange år har det vært sånn. Guttene dominerer idretten.

Trener jeg ofte? Ja, fordi jeg vet hva som skal til for å bli god. Ikke ofte hører du om damefotballen, hvordan de gjør det eller hvordan de trener. Ser man i aviser og ukeblader, står det om de flinkeste guttene, men sjelden om hvordan damene gjør det.

Hvorfor er det sånn? Har man fordommer mot damefotballen?

Les også

VM ble hyllet som et gjennombrudd. Disse tallene viser at kvinnefotballen er blitt mer underholdende.

Gutter har alltid drevet mer med idrett enn jenter. Før i tiden ble det ble sagt at damer ikke skulle drive med slikt, fordi det kunne ødelegge muskler og skjelett. Jeg har aldri opplevd disse problemene, men alle vet at fotballspillere er stive.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt fra en gutt at jenter ikke kan spille fotball? Mange ganger, fordi gutter ikke vet. De tør ikke å bli dårligere enn jentene. De er redd for å bli ekskludert fra guttegjengen.

Etter trening driver jeg fortsatt på med ballen. Skyter, scorer og sentrer.

Jeg legger ballen fra meg og titter litt opp på skyene. De står stille, eller gjør de det? Jeg går selv i en klubb hvor jentefotballen ikke blir prioritert. Vi blir satt på vent, akkurat som om skyene sto stille.

STJERNESPILLER: Ada Hegerberg er et av idolene til innsenderen. Foto: NTB scanpix

Ada Hegerberg. En norsk kvinne som er blitt kåret til en av verdens beste fotballspillere. Maren Mjelde og Caroline Graham Hansen, som begge er blitt nominert i Fifas årlige fotballkåring.

Men hvor er mennene? De norske fotballguttene. Hvorfor er ikke de blitt nominert til en stor pris?

Selv har jeg en drøm. En drøm om å bli god. Så god at hele Norge, kanskje hele verden vet om meg. På en stor stadion, med en god klubb, publikum som står og hårene som reiser seg.

Fordommene mot kvinner og jenter kommer ofte frem på en dramatisk måte. Som når noen hevder at vi ikke spiller ekte fotball, eller at vi er klønete på banen. Vi er ikke gode fotballspillere, sier noen, fordi vi ikke har den samme styrken eller de samme ferdighetene som guttene.

Men hva forventes egentlig? At vi alle er like? At vi alle spiller like bra?

Jeg er fortsatt på banen. Klubbhuset er grønt og markeres med et vimpelflagg som flagrer litt i vinden. Det blåser nå, men vær og vind stopper ikke meg.

Hvorfor har vi fordommer? Hvorfor har vi en frykt for å skille oss ut? Hvorfor nøler vi med å gå en annen vei, som ikke mamma, pappa eller venninnen aldri har gått før oss?

For å bli god i en idrett, kan man ikke tenke sånn. Man må ta gode valg, valg som tilhører deg og ingen andre. De beste fotballjentene spiller med guttene. De beste jentene tør å drible. Og de beste jentene hører ikke på fordommene som møter dem.

Det begynner å bli mørkt. Nå er det ikke flere her. Jeg går inn mot skuret for å legge fra meg ballen. Hvor lenge har jeg holdt på? To timer, tre timer? Jeg vet ikke, men god i fotball vil jeg uansett være.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg