Vi er vel ikke i ferd med å slippe opp for mennesker, er vi?

Bare vognføreren kan takle uventede situasjoner på Bybanen.

Debattinnlegg

Styreleder i Bybanen AS, Linn Cecilie Moholt, svarer i BT 3.1 Kari Wærness, som i et tidligere innlegg hevdet at det er en dårlig idé å utrede muligheten for førerløse vogner for Bybanen.

Moholts hovedpoeng er at vi ikke vinner kampen om norske arbeidsplasser ved å bekjempe roboter og ny teknologi, men ved å utnytte de mulighetene de skaper. Det kan dermed se ut som om de eneste mulighetene er enten å være med toget, eller å bli stående igjen på perrongen.

Selv om Moholt presiserer at muligheten bare skal utredes, legger hun ikke skjul på at hun har store forventninger til den teknologiske utviklingen. Hun fremhever positive sider ved informasjonsteknologien, samtidig som hun peker på menneskelige begrensninger, blant annet vår begrensede evne til å prosessere store datamengder. Men det avgjørende er hva som menes med «data».

En syvåring kan bli ganske god til å spille fotball, men ingen roboter er i nærheten av det samme. Det er riktig at kunstig intelligensforskning og maskinlæring har frembrakt en del imponerende resultater, men alle eksemplene er innenfor avgrensede områder, det som på engelsk kalles «artificial narrow intelligence» (ANI).

I motsetning til dette er menneskelig intelligens generell, noe den britiske matematikeren Alan Turing var klar over allerede i etterkrigstiden. Han utviklet en test som han selv kalte «imitasjonsspillet», og som seinere har gått under navnet «Turing-testen». Den består kort fortalt i at dersom et dataprogram, gjennom en «samtale» kan imitere et menneske, har det bestått testen.

I 1990 opprettet forretningsmannen Hugh Loebner en pris på hundre tusen dollar for det første programmet som består testen, og det avholdes en årlig konkurranse mellom dataprogrammer. Det er delt ut bronsemedaljer, men aldri gull- eller sølvmedalje.

I 2019 ga man imidlertid opp ideen om at programmene skulle prøve å passere Turing-testen, fordi de aldri var i nærheten av det. Denne hendelsen er én av mange indikasjoner på at menneskeliknende kunstig intelligens («artificial general intelligence») forblir science fiction.

Moholt hevder også at den teknologiske utviklingen ikke er en trussel mot arbeidsplassene, men at den vil skape nye arbeidsplasser. Men det er ikke til å komme forbi at en viktig side ved automatisering er å erstatte mennesker med maskiner.

Det finnes høyst forskjellige anslag for hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne ved gjennomføring av digitalisering og bruk av kunstig intelligens, men et eksempel viser tendensen: I 2012 hadde Google et overskudd på 14 milliarder dollar med 38.000 ansatte. Som en kontrast til dette hadde General Motors i 1979 840.000 ansatte. Overskuddet var cirka 11 milliarder dollar, korrigert for inflasjon.

Til tross for at General Motors hadde mer enn 20 ganger så mange ansatte som Google, var overskuddet cirka 20 prosent lavere. Det er den type virksomhet som Google driver med som skal skape de nye arbeidsplassene.

En førerløs vogn vil få snever intelligens (altså ANI), mens en vognfører har generell intelligens. Begge kan gjøre feil. Men bare vognføreren kan takle uventede situasjoner, for eksempel ved et uhell, eller ved en ulykke. Snevre rammer om lønnsomhet kan lett føre til at vi erstatter noe som fungerer godt, med noe som fungerer dårligere.

Hvorfor skal vi erstatte mennesker med maskiner, hvis de er dårligere? For å spørre med David Bolter ord, som allerede i 1984 skrev boken Turing's man: «Vi er ikke i ferd med å slippe opp for mennesker, er vi?»