Sykepleierutdanningen bør utvides til fem år

DEBATT: Sykepleierutdanningen i Bergen feirer jubileum denne uken. Et skår i gleden er den manglende satsingen fra myndighetene på dette livsviktige yrket.

MÅ UTVIDES: Sykepleierutdanningen trenger det samme løftet som lærerutdanningen har fått, mener Sissel Tollefsen og Britt Viola Danielsen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

  • Britt Viola Danielsen
    Førstelektor ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlandet
  • Sissel Tollefsen
    Tidligere instituttleder, Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlandet
Publisert:

Sykepleierutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen, feirer 110 år denne uken. Det var oversøstrene og pionérene Marie Joys, Betty Bull og Camilla Struve som startet opp sykepleierutdanningen ved Bergen kommunale sykehus i 1908.

Skolen ble etablert som den første treårige sykepleierutdanningen i Norge, noe som var uvanlig på den tiden, da utdanningen normalt gikk over halvannet år. Ifølge Marie Joys var tre år «den korteste tid som var nødvendig for å komme på høyde med det utlandet fordrer av sine søstre».

Nå trenger vi på nytt perspektivene fra Marie Joys. Hun hadde selv sin utdannelse fra Victoriahaus i Berlin, som var den første utdanningen utenfor England drevet etter Florence Nightingales ideer om moderne sykepleie. Siden den gang har faget vært i en enorm utvikling, og tjenestetilbudet er blitt mer komplekst og spesialisert. Det er ikke lenger nok med tre års studieløp.

Les også

Sykehusledelsen får kritikk etter dødsfall i akuttmottaket

Samtidig med at Sykepleieutdanningen i Bergen nå feirer sitt jubileum, innfører Kunnskapsdepartementet nye forskrifter for helse- og sosialfagutdanninger. De nye forskriftene, RETHOS, har som mål at utdanningene selv, tjenestene og brukerne får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.

Vi bekymrer oss for at disse forskriftene ikke vil føre til fremskritt, og for at Kunnskapsdepartementet ikke har tenkt helhetlig rundt dette. Hvordan tror myndighetene at vi skal lykkes når det ikke legges inn ressurser? Sykepleierutdanningen har høyeste andel praksisstudier blant helsefagene.

Sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleien har svært travle dager, og de strever med å finne tid til veiledning. Dette begrenser tilgangen på praksisplasser. Det er ikke lovpålagt i kommunehelsetjenesten med praksisveiledning, og dessuten mangler kommunene økonomiske ressurser til å veilede studentene.

I motsetning til kommunehelsetjenesten har spesialisthelsetjenesten i mange år hatt en lovpålagt plikt til å undervise helse- og sosialfagstudentene. De får tildelt ressurser ut fra antall studenter i praksis. Problemet er at sykehusbudsjettene ikke fremviser finansieringen av praksisveiledning. I en travel sykehushverdag blir det derfor opp til hver enkelt praksisveileder å finne ut hvor mye tid som kan forsvares til veiledning.

Behovet for ressurser til frigjøring av veiledningstid av sykepleiestudenter har vært meldt inn i flere år. Myndighetene er bekymret over kvaliteten av de nyutdannedes kompetanse, men likevel tas det ingen økonomiske grep som ville gjort noen forskjell.

Til sammenlikning får en øvingslærer på allmennlærerutdanningen 11.000 kroner for en syv ukers veiledningsperiode. Den aktuelle praksisplassen får i tillegg 12.000 kroner til disposisjon. Det er underlig at det innen samme departement gjøres så stor forskjell på utdanningsprogrammene. Helse- og sosialfagene er avhengig av de samme rammefaktorene som lærerutdanningen.

Les også

Hvorfor må en pasient dø for at vi skal bli tatt på alvor?

I 2017 ble allmennlærerutdanningen dessuten utvidet til en gjennomgående femårig utdanning på masternivå. Sykepleierutdanningens treårige lengde tilfredsstiller ikke lenger den kompetansen som forventes hos nyutdannede.

Kompetansekravene til helsetjenesten har økt betydelig gjennom årene, derfor tar mange sykepleiere i dag videreutdanning og masterutdanning i sykepleie for å møte samfunnets behov. En bedre vei er å samordne til et femårig utdanningsløp. Tiden er overmoden for dette.

I 1908 fikk Marie Joys gjennomslag hos borgermesteren i Bergen og byens politiske ledelse om å etablere en treårig utdanning fra første dag.

Som en av landets største sykepleierutdanninger i Norge, er Høgskulen på Vestlandet den viktigste bidragsyteren til sykepleiefaglig kompetanse på Vestlandet. Det er derfor viktig at myndighetene gir de nødvendige ressursene. Bare slik kan vi sykepleiere sikre befolkningens behov.

Spørsmålet er om en ny forskrift for sykepleierutdanning kan gi en bedre og mer enhetlig utdanning. Lovpålagt veiledningsplikt for studenter, og ressursene for dette, er et krav. Myndighetene må ta samme ansvar for sykepleieutdanningen som de tar for allmennlærerutdanning.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg