Hvorfor sa jeg ikke «jeg er glad i deg» oftere?

Denne helgen er det farsdag, og savnet etter pappa treffer meg hardt.

SORG: Plutselig har man så mye på hjertet, som man ikke har vært flink nok til å si ellers, skriver Charlotte Thunes, her sammen med faren Jonny Mikal Vaktskjold den siste julaften hun feiret med ham. Privat

Debattinnlegg

Charlotte Tunes
blogger, Bergen

Våren 2016 tok livet en brå og uventet vending. Jeg manglet plutselig en viktig person i livet. Jeg var så lite forberedt som overhodet mulig.

Pappa var ikke lenger en del av oss andre her på jorden. Jeg slet lenge med å forstå at hverdagen og livet aldri skulle bli det samme.

I flere uker unnlot jeg å ta realiteten innover meg. Ville flykte fra mine egne tunge tanker og ikke minst sorgen. Den forferdelige sorgen.

SAVNER PAPPA: «Hvorfor sa jeg ikke ’jeg er glad i deg’ oftere?» skriver Charlotte Thunes. Privat

Etter begravelsen var det som om en vegg av spørsmål traff meg. Hvor er du? Ser du meg? Hører du meg? Har du det bra?

Jeg fikk ikke svar. Jeg skrev til pappa på Facebook, i et håp om at jeg skulle motta svar. I dag må jeg nesten riste litt på hodet av det hele, men jeg var faktisk overbevist om at han en dag skulle svare.

For jeg trengte svar. Savner du meg? Jeg svarte meg selv: «Ja, det gjør han garantert». Er du stolt? «Ja, det er han nok».

Jeg er glad i deg. Så utrolig glad i deg. Hvorfor sa jeg ikke det oftere mens han fortsatt var her? Hvorfor lot jeg ikke dumme krangler og uenigheter bare ligge. Hvorfor var jeg så sur til tider? Hvorfor dro jeg ikke oftere på besøk, hvorfor ringte jeg ikke oftere? Var talen jeg holdt i begravelsen god nok?

Nå som han plutselig var borte, slet jeg utrolig mye med dårlig samvittighet. Spørsmål og smerte om hverandre.

Jeg har heldigvis klart å forstå at en sorg er der av en grunn, den kommer av kjærligheten til den som ikke lenger er blant oss.

Midt i all sorgen, så har man minnene. Minnene om pappa sitt fine vesen, hans vanvittige tørre humor, hans korte lunte, de gangene han oversatte engelske tekster til norsk selv om engelsken var elendig. Alle fisketurene. Alle gangene han brakk seg når han måtte tømme utedoen på campingen.

Søndag er det farsdag, og det er en dag hvor savnet etter pappa treffer meg hardere enn andre. Jeg har så mye jeg vil si. Vi har mye vi skulle snakket om.

Jeg tror vi er mange som har disse tankene etter å ha mistet noen. Plutselig har man så mye på hjertet, som man gjerne ikke har vært flink nok til å si ellers i hverdagen.

I dag vet jeg at pappa var glad i meg, og at han visste at jeg var glad i han. Det er jeg fortsatt. Jeg er stolt over den han var, både for meg og mine søsken. For familien sin, vennene sine og kollegaer. For ukjente, for andre som hadde det vanskelig.

Han gjorde alltid så godt han kunne – og det er det jeg skal feire denne helgen. At man skal gjøre så godt man kan for dem man er glad i. Feire menneskene som støtter oss og er glad i oss. Og det håper jeg du gjør også. Feir den eller de som fortjener det.

Sårene mine leges nok aldri, men de gror. De bare klør noe helt vanvittig til tider, og det er helt i orden.

Har du en historie du vil fortelle? Send den gjerne til oss: debatt@bt.no.