TV-sporten må slutte å mase om alkohol

Det siste barn og unge trenger, er en presse som fremstiller idrett og alkohol som en opplagt kombinasjon.

Publisert Publisert

STERKE SAKER: Her byr NRK de to langrennsstjernene Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug på «jägershot» etter Seefeld-VM. Foto: Skjermdump, NRK

Debattinnlegg

  • Åsmund Kleivenes
    Prosjektleder, Idrett Uten Alkohol
  1. Leserne mener

Ett spørsmål synes å gå igjen når mikrofonen rettes mot en utøver som nylig har krysset målstreken, det være seg en toppidrettsutøver som har tilkjempet seg et OL-gull, eller en mosjonist som har klart merket i Birken: «Hvordan skal du feire?»

Hva ønsker egentlig journalisten å avsløre eller formidle med et slikt spørsmål? Både eliteutøveren og mosjonisten har sannsynligvis trent hardt, levd sunt og forsaket mye for å nå målet sitt. Reporteren tenker kanskje at nå må det være lov å være litt gæren.

Askesen er et tilbakelagt stadium, det er tid for å gjøre det stikk motsatte av å bygge opp kroppen sin: «Nå skal det vel smake godt med et par øl?» Undertonen er ofte ikke til å ta feil av.

Eller mener journalisten at en sterk prestasjon selvsagt må feires med alkohol? At seiersrusen alene ikke er sterk nok til å slippe jubelen løs, men at den trenger hjelp av litt alkoholrus? «Nå skal du kanskje unne deg en liten fest?»

KRITISK: Åsmund Kleivenes ønsker mindre snakk om alkohol i sportssendingene. Foto: Linda Hagewick

Mosjonisten roper gjerne et rungende «ja», og man behøver ikke å overhøre mange samtaler i målområdet for å skjønne at her planlegges det ikke noen harde intervaller de nærmeste dagene.

Toppidrettsutøveren vet selvsagt at alkoholinntak etter hard trening eller konkurranse forstyrrer restitusjonen. Det går ut over kvaliteten i neste treningsøkt, som igjen går ut over prestasjonen i neste konkurranse. Som kanskje allerede er påfølgende dag.

Utøveren svarer ofte unnvikende, prøver å ikke stille reporteren i forlegenhet, og spør seg kanskje hvorfor en erfaren sportsjournalist ikke skjønner at her satses det seriøst. Det trenes opptil 1000 timer i året. Det trenes på julaften. En «liten fest» for å gå et par skritt tilbake? Kanskje ikke.

Likevel fortsetter reporteren å spørre. For av og til blir svaret som ønsket, og VM-studio kan lage litt uskyldig moro ut av et jägershotstunt (om enn med Cola i glassene) i beste sendetid. Hvor hele familier er samlet foran TV-skjermen for å beundre sine idrettshelter. Mange for å la seg inspirere og motivere. Unge som gamle, mange av dem unge og håpefulle.

Dermed blir det ikke så uskyldig lenger. Barn og ungdom lar seg påvirke av hva medier og kjendiser formidler. Verdensveven er allerede proppfull av tullete og til dels skadelige ernærings- og treningsråd fra bloggere og påvirkere.

Det siste de unge trenger, er en presse som presenterer koblingen mellom idrett og alkohol som noe helt opplagt. I stedet for å problematisere den. At barna tar etter, ser vi når det sprutes i champagnebrus på Ekebergsletta.

Reporterne, journalistene og programlederne har neppe som agenda å selge inn alkohol som eneste gyldige suksessmarkør, og idrettsstjernene har nok heller ingen plan om å lære opp sine arvtakere til å drikke alkohol etter en konkurranse eller før trening. Hele forestillingen er nok bare veldig lite gjennomtenkt.

Denne tankeløsheten vil Idrett Uten Alkohol gjøre noe med, og nylig lanserte vi kampanjen «Hvordan skal du feire?». Den består av en rekke filmsnutter hvor et knippe toppidrettsutøvere stilles dette spørsmålet i ulike varianter, og svarene som gis vil gjøre det tydelig at idrett og alkohol aldri hører sammen.

Slik håper vi å nå utøvere på alle nivå, publikum, trenere, støttespillere – og dem med mikrofonene.

Hvem bryr seg forresten om hvordan utøveren skal feire? Er det ikke mer interessant å vite hvordan hun eller han skal restituere og forberede seg til neste konkurranse?

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg