Nei, den perfekte søknad finnes ikke

Han stilte på intervju med klovnenese og vannsprutende plastnellik – og fikk jobben.

KLOVN PÅ KONTORET: Mannen som stilte med klovnenese på intervju tolket mellom linjene i utlysningsteksten at ledelsen så ut til å ønske seg litt andre personlighetstyper, skriver innsenderen. Olaf Naami / Shutterstock

Nils Lavik
Konsulent, Master i foretaksøkonomi, Lunds universitet

La deg gjerne inspirere, men ta likevel det meste du har lest om «slik skriver du jobbsøknad» og «slik imponerer du på intervjuet!» med noen solide klyper salt. Det eksisterer verken fastspikrede regler eller fasitsvar.

Lise er HR-sjef i et stort reklamebyrå. Hun er uhøytidelig, selvironisk, involverende, jovial, utadvendt, følsom, uttrykksfull, både ler og snakker høyt og mye og har en genuin interesse for mennesker hun møter. Karl er avdelingsleder og saksbehandler for Plan- og bygningsetaten i en norsk kommune. Han er grundig og systematisk, dresskledd, reservert, formell og hadde helst sett at folk fremdeles titulerte hverandre De i stedet for du.

Les også

Nav gjør oss til tapere

Lise og Karl kan tenkes å ha motsatte preferanser i forhold til hva de vurderer som den perfekte jobbsøknaden. Lise foretrekker muligens å bli eksponert for et engasjert, varmt og personlig språk kombinert med en blomstrende og kreativ begrepsbruk. For eksempel «Heihopp! Jeg ramlet tilfeldigvis innom.....». Og som avsluttes med «Ha en fortsatt strålende vinterferieuke, selv skal jeg til fjells og nyte!». Mens Karl kanskje hadde foretrukket en mer tradisjonell og konservativ tilnærming hva både form og innhold angår og med en saklig, nøktern og høflig distansert tekst.

Fasitsvarene er med andre ord få. Så hvordan kan en stakkars jobbsøker forholde seg til dette? Jo, man kan øke sannsynligheten for treffsikker kommunikasjon gjennom informasjonsinnhenting i forkant, i tillegg til å satse på en god porsjon flaks.

Alle eksperter anbefaler å sette seg grundig inn i virksomheten til organisasjonen de søker seg til, for på den måten å skrive bedre søknader og å stille bedre forberedt på intervju – og dette er selvsagt viktig.

Men det kan med fordel kompletteres med analyse av hvordan organisasjonen uttrykker seg via utlysningstekst, websider og sosiale medier: Er design og språk lekent, uformelt og preget av personlig jeg-du-vi-oss-kommunikasjon? Eller mer forretningsmessig, stivt og formelt?

Er bildene fra bedriftens ansatte oppstilte, smilende og korrekt antrukne ansatte eller knipset utendørs i snøen på bedriftssamling på Haukelifjell? Hvordan fremstår lederne i portrettintervjuer?

Les også

Fikk ny jobb på én uke

Eksemplene viser at man kan søke informasjon som kan fortelle oss et eller annet om organisasjonskulturen. Og selv om vi aldri kan vite særlig mye om personen som skal intervjue oss (men ring på forhånd for å finne ut mer), så må vi forsiktig kunne anta at vedkommende representerer kulturen - eller i alle fall har elementer av den i seg.

En kunde stilte på intervju til en programmererjobb i en mellomstor IT-bedrift iført rød klovnenese og vannsprutende plastnellik på jakkeslaget. En journalistutdannet kvinne søkte tekstforfatterjobb og la bevisst inn en skrivefeil: Hun erstattet konsekvent «med» med «emd» i søknadsteksten, en helt vanlig tastefeil, i tillegg til at hun skrev på rim.

Mannen med den røde nesen fikk jobben, kvinnen med stavefeilen gjorde det ikke. Klovnemannen tolket mellom linjene i utlysningsteksten at kulturen i den aktuelle avdelingen bar preg av homogenitet og overveldende dominans av tekniske datahoder, og at ledelsen så ut til å ønske seg inn litt andre personlighetstyper for å skape et mer heterogent arbeidsmiljø. Han valgte derfor å fremstille seg som en karikert, humørspredende bajas, og lyktes. Intervjuerne knakk sammen i latter, og stemningen for resten av møtet var satt.

Les også

Kjære alle arbeidsledige

Den diktende feilstaversken tok en råsjanse i et forsøk på å differensiere søknaden til en stilling med 250 konkurrenter. Planen var at leseren ville betrakte dette som et utslag av idérikdom og evne til nytenkning, siden hun trodde at klimaet i byrået hun søkte seg til var kreativt og vilt. Hun tok feil – det skapte bare irritasjon.

Men hvem vet om strategien hadde lyktes hvis rekruttereren hadde hatt andre personlighetstrekk, ikke hadde hatt 249 andre søkere å velge mellom eller at kannekaffen hadde vært fersk og ikke fire timer gammel? Langt mer kreative søknads-krumspring enn dette har brakt kandidater videre til intervju.

Ingen forventer at arbeidssøkere skal ha fem års psykologistudier i bagasjen. Men alle kan trene seg flinkere til å analysere tilgjengelig informasjon og kombinere med magefølelse og tillært menneskekunnskap, for slik å forbedre og finslipe ferdighetene i situasjonstilpasset kommunikasjon i jobbsøkerrollen. Heller enn å lytte for ukritisk til den forståsegpående ekspertisen – meg selv inkludert.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg