Krigen mot matsvinn

Det var en gang for ikke lenge siden at mat var mangelvare.

Publisert Publisert

HVA VIL SKJE: Årets landbruksoppgjør får en til å lure på hva som vil skje hvis enda flere småbruk blir lagt ned, og import av en eller annen grunn bli vanskelig eller umulig, skriver innsender. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

  • Eli Storvik
    Laksevåg
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I BT 23. juni erklærer Mette Nygård Havre fra BIR krig mot matsvinn. Både i produksjon, utsalgssteder og husholdninger kastes sjokkerende mengder fullt brukbar mat – bare i husholdningene over 42 kilo mat pr. person i året!

Det var en gang, og det er ikke så lenge siden heller, at mat var mangelvare. Rasjonert. Det var ikke nok å ha penger, du måtte ha rasjoneringsmerker også. Ikke at det var en ønskverdig situasjon, men ingen mat gikk til spille, i motsetning til dagens situasjon.

I Norge produserer vi ca. 43 prosent av maten vi spiser, resten må importeres. Årets landbruksoppgjør får en til å lure på hva som vil skje hvis enda flere småbruk blir lagt ned, og import av en eller annen grunn bli vanskelig eller umulig. Det er faktisk bøndene som produserer mat. Denne regjeringen satser på store og maksimalt effektiviserte bruk. Det lar seg gjøre på Østlandet, Jæren og deler av Trøndelag, men hva med resten av landet hvor småbruk er det normale? Her dyrkes også mat.

Les også

Helgesen: Vil halvere matsvinn innen 2030

Det er urolige tider i verden. Eksportforbud for mat i land vi importerer fra, for eksempel. Eller det som verre er. Mat må vi ha, men vi trenger ikke overflod – vi ser hva det kan føre med seg.

Vi har ikke lenger et matlager her i landet. Vi hadde et kornlager, beregnet å være nok til et års forbruk, men det ble det slutt på da Bondevik II-regjeringen overtok i 2001 – det var gammeldags. I 2013 bevilget Stoltenberg-regjeringen tre millioner kroner til utredning av gjenopprettelse av kornlageret, men samme høst ble det regjeringsskifte og planen ble forkastet.

Så her er vi nå: Vi kaster tonnevis av spiselig mat, og har ingen matreserver. Om noe uventet skulle skje - og uventede ting skjer vanligvis brått - så står vi plutselig der med nok egenprodusert mat til ca. 43 prosent av befolkningen. Hva da? Et godt sted å starte er krig mot matsvinn, fra produsent til husholdning.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg