Hvorfor bry seg om verden, Toje

Asle Toje prøver å gi tyngde til en primitiv konklusjon: Verdens problemer er ikke vårt ansvar. Vi vil ha rikdommen for oss selv.

NEDLATENDE: I sin iver etter å svinge pisken over dem han nedlatende kaller for «asylaktivistene», går Toje selv på trynet, skriver Torstein Dahle i Rødt. Arkivfoto: Vegar Valde

Debattinnlegg

Torstein Dahle
Bystyrerepresentant (Rødt), Bergen

BTs søndagsgjest Asle Toje er en forførende skribent med så pass kunnskaper at han er i stand til å krydre sine artikler med tilsynelatende imponerende referanser til filosofer og samfunnsvitere. Søndag 15. november prøverhan å gi tyngde til en konklusjon som faktisk er ganske primitiv: Verdens problemer er ikke vårt ansvar. Vi vil ha rikdommen for oss selv.

Toje avviser at vestlig imperialisme har hatt betydning for dagens traurige situasjon for folk i de landene som flyktningene nå kommer fra. At han, som kaller seg utenriksforsker, avviser betydningen av f.eks. vestlige oljeselskapers og statsmakters jakt på de kolossale verdiene i Midt-Østens oljeressurser, fører ham ut i en temmelig spesiell analyse av verden.

Hvorfor er USA (og Norge) ellers alliert med Saudi-Arabia, som ikke ligger særlig mye tilbake for IS når det gjelder halshugging og kvinneundertrykkelse? Hvem bygde først opp Saddam Hussein fordi han var nyttig til å krige mot Iran, og så etter noen år invaderte Irak og ødela hele den irakske staten for selv å skaffe seg kontroll – med framveksten av IS som et viktig og katastrofalt resultat? Har ikke dette noen sammenheng med Midt-Østens betydning som oljeleverandør og kilde til kolossale profitter for oljeselskapene?

Politisert islamkritikk i den amerikanske debatten:

Les også

Skjerpet kritikk

Det har riktignok vært rikelig tilgang på maktkåte lokale aktører som det er all grunn til å klandre, men de store oljeselskapene og deres statsmakter har stått sentralt i å trekke i trådene. Å forstå hvordan deres splitt-og-hersk-politikk har skapt det ene monsteret etter det andre – nå IS som det verste – er en elementær forutsetning for å kunne analysere dagens situasjon.

Kampen om oljen i Midt-Østen har vært viktig for å bygge opp store deler av norsk rederkapital, bl.a. John Fredriksens enorme formue. Men Toje har selvsagt rett i at vanlige nordmenns økonomiske kår først og fremst skyldes eget, hardt arbeid (og en relativt sterk fagbevegelse og en lang historie med svakere føydalmakt enn de fleste andre land). Likevel er det et faktum at for fattigfolk i store deler av verden er det umulig å arbeide seg ut av fattigdommen, selv om de faktisk arbeider intenst fra tidlig morgen til langt på natt. Det er ikke sant at det bare er hardt arbeid her i Norge som forklarer forskjellen på hvordan vi har det og hvordan de har det.

I sin iver etter å svinge pisken over dem han nedlatende kaller for «asylaktivistene», går Toje selv på trynet. Han avfeier disse «asylaktivistene» slik: «Uheldigvis er pådriverne dårlige i matte. Ifølge NRK vil 100.000 asylsøkere (UDIs prognose for 3 år, inkludert familiegjenforeninger i et livsløpsperspektiv) koste samfunnet 767 milliarder kroner».

En smule kildekritikk hadde gjort seg fra forskeren Toje. Denne beregningen gjorde nemlig NRKs journalist ved å foreta en meget spenstig «videreutvikling» av en rapport fra Statistisk Sentralbyrå. Denne rapporten (SSB-rapport 15/2012) bygger i seg selv på svært diskutable forutsetninger. Et viktig grunnlag for rapporten er at dersom det blir flere mennesker å fordele det norske Oljefondet på, så blir det mindre på hver. Rapportens forfattere Erling Holmøy og Birger Strøm ser selvsagt selv at dette resonnementet har sine problematiske sider. De skriver derfor på side 7 og 8 i rapporten: «En rendyrking av logikken i det innebærer at de norske statsfinansene, med gjeldende struktur på inntekter og utgifter, ville blitt bedret av generell avfolking».

Overvåkingen strammes inn:

Les også

Flyktningmottak skal overvåkes etter terror

Holmøy og Strøm reagerte selv på at beregninger som de hadde gjort for å prøve å bidra til å belyse viktige problemstillinger, ble misbrukt både ved at de ble løsrevet fra sine diskutable forutsetninger, og ved at de ble tolket på måter som det ikke var dekning for. De fant derfor grunn til å skrive en kronikk om det i Aftenposten 6. juni 2013 under overskriften «Hva betyr innvandringen for offentlige finanser?». Der skriver de bl.a.: «Ingen bør la seg fornærme av at vi har kalt gjennomsnittsinnbyggeren for et statsfinansielt «underskuddsforetagende». Dette gjelder nemlig uansett hvor flinke vi i gjennomsnitt er, så lenge staten finansierer en del av de offentlige utgiftene med oljepenger som er helt uavhengige av antall innbyggere. Flere gjennomsnittsinnbyggere, for eksempel ved innvandring, betyr mindre oljepenger pr. hode og økt skattetrykk».

Rapporten prøver å se på effekten på offentlige finanser av en økning i antall innvandrere med 5000 i alle årene i perioden 2015-2100, altså en tidsspenn på 86 år. Den legger inn forutsetninger om at innvandrerne får barn og barnebarn og hvordan også disse påvirker de offentlige budsjettene. Når det gjelder innvandreres arbeids— og inntektsforhold bygger de på statistikk fra 2006. Tenk om det i 1927 hadde blitt framlagt en analyse som prøvde å forutsi den økonomiske betydning av økt innvandring i årene 1930-2015, basert på inntektsstatistikk fra 1921. 1927 var det året da rutefly for første gang landet ved en norsk «flyplass», Oslo Flyvehavn som lå ved «Torsteins brygge» på Gressholmen. I Bergen by hadde antall automobiler allerede nådd det imponerende antall 706, mens resten av Hordaland hadde 701 automobiler. Bergen Radio ekspederte 2 040 takserte telegrammer til utlandet. Og hvem er det i dag som er barn og barnebarn av innvandrere til Bergen i 1930? Regner vi dem som innvandrere?

Sven Egil OMdal: -

Les også

Til gatene, borgere!

Det gjør ikke saken bedre at NRKs tallsjonglør overser at SSBs Holmøy og Strøm selv har tatt inn i sine analyser effekten av familiegjenforening, som NRK-journalisten raust legger inn med 247 milliarder ekstra. Det er på dette grunnlaget forskeren Toje noe nedlatende karakteriserer «asylaktivistene» som «dårlige i matte».

Holmøy og Strøm innledet sin kronikk i Aftenposten 6. juni 2013 med at «Vi er kritiske til at våre beregninger brukes til å måle «lønnsomheten» av enkeltpersoner fra ulike landgrupper». Etter mitt syn kunne de gjerne ha tatt enda større forbehold i presentasjonen av sin undersøkelse. Men de har i alle fall redegjort for sine forutsetninger og tatt de forbeholdene som en rimelig kritisk leser trenger for å kunne bruke den med vett og forstand. De kunne neppe forutse hvordan en utenriksforsker ville bruke den i sitt søndagsbidrag til Bergens Tidende 15. november 2015.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg