Da mor ble akutt forvirret

Kunnskapen om delirium må økes.

For det store flertallet av deliriumpasienter går det bra, og man kommer tilbake til sin vanlige funksjon, skriver seksjonsoverlege Paal Naalsund.
  • Paal Naalsund
    Seksjonsoverlege Haraldsplass diakonale sykehus og leder Norsk Forening for Geriatri
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Aslaug Arnesen er 87 år gammel og bor alene i en lettstelt leilighet i Bergen. Hun har noe sykdomsplager og er litt preget av alder, men er selvhjulpen i hverdagen. To ganger i uken handler en av døtrene med henne, da hun er noe engstelig for å gå ut alene.

På en slik handledag opplever den ene datteren at hun er helt endret. Moren husker ikke avtalen, hun mener det må være natt og virker å være desorientert og er usammenhengende når datteren henter henne.

Datteren tar henne med til legevakten. Prøver viser en pågående infeksjon, og hun legges inn på Haraldsplass, hvor diagnosen lungebetennelse stilles. De første dagene er hun noe urolig og desorientert, men etter god behandling klarner hun gradvis opp. Ved utreise etter fem dager er hun på ny helt klar og orientert.»

«Delirium er en akutt hjerneforstyrrelse som utløses av akutt sykdom, skade eller kroppslig endring hos en person som på forhånd er sårbar», skriver innsenderen.

Fru Arnesen har hatt en akutt forvirring i forbindelse med en infeksjon. Dette kalles på fagspråket for delirium. Delirium er en akutt hjerneforstyrrelse som utløses av akutt sykdom, skade eller kroppslig endring hos en person som på forhånd er sårbar.

Det er en svært vanlig tilstand, spesielt hos de eldre. Cirka 25 prosent av alle over 70 år som innlegges ved en medisinsk avdeling, har i en eller annen grad delirium. Ved innleggelse for hoftebrudd er tallet nærmere 50 prosent. Forekomsten av delirium på sykehjem er også svært høy.

Tilstanden medfører en betydelig tilleggsbelastning i et sykdomsforløp, både for pasient, pårørende og helsepersonalet. I tillegg skaper delirium bekymring og psykisk belastning, gir ofte lengre liggetid på sykehus, og kan hos enkelte medføre alvorlige komplikasjoner og økt fare for død.

Har man mye sykdomsbelastning og redusert funksjon fra før, er risikoen for å utvikle delirium størst, og man kan da utvikle delirium ved relativt fredelige tilstander, som for eksempel en vanlig urinveisinfeksjon. Dette gjelder særlig for pasienter med demens. Er belastningen stor, som for eksempel ved hoftebrudd, alvorlige infeksjoner eller store hjerneslag, kan også friskere mennesker utvikle delirium.

Delirium kjennetegnes ved en akutt start, og varer oftest noen timer til få dager, og skal være utløst av en konkret tilstand som nevnt ovenfor. Deliriumet kan ha flere «ansikt». Noen er svært urolige, og kan være aggressive, hallusinerte og nærmest psykotiske. Andre er motsatt: De blir sløve og passive, og noen er nærmest i en form for koma. Enkelte kan veksle mellom disse to ytterpunktene, det kalles da et blandingsdelir.

Les også

Legen Rune Larsen (60) var sikker på at han skulle kokes da han ble innlagt på sykehuset

Hvordan går det med deliriumpasienten? For det store flertallet går det bra. Man kommer tilbake til sin vanlige funksjon. En del er imidlertid disponert for å utvikle delirium ved ny akutt sykdom. Har man en demenssykdom, er man mer sårbar, og et gjennomgått delirium kan medføre ytterligere svekkelse av funksjon. Studier viser også at det er økt risiko for utvikling av demens hvis man følger pasientene over tid etter et delirium.

For pasienter som vedvarende er alvorlig syke, kan tendens til delirium i sykdomsforløpet være en betydelig og varig tilleggsbelastning. Sen diagnose, eller ingen diagnose, kan medføre forlengede sykdomsforløp med komplikasjoner, mye lidelse og i verste fall økt dødelighet.

Hvis en manglende diagnostikk kombineres med lite kunnskap, feilbehandling eller manglende behandling, forsterkes disse konsekvensene. Det er derfor svært viktig at både helsepersonell og befolkningen har kunnskap om delirium, og at det satses på forskning på årsak til delirium, og på ulike behandlingsalternativer.

Publisert