Skyhøye forventninger til gasseventyr

Tanzania vil lære av norske erfaringer fra oljesektoren og bruke naturgassinntekter til velferd. Det blir ikke lett.

VELFERD: Å utvinne naturgass og sørge for at befolkningen nyter godt av inntektene, er vanskeligere enn man skulle tro, skriver kronikkforfatter. SCANPIX

Odd-Helge Fjeldstad
Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt (CMI)

For fem år siden var Mtwara en søvnig småby på sørkysten av Tanzania. Den var uten kjørbar veiforbindelse til den kommersielle hovedstaden Dar es Salaam. Så skjedde det noe som skulle snu opp ned på hverdagen. Det ble oppdaget naturgass i havet utenfor Mtwara, og byen ble en «boomtown». Oppdagelsen har ført til skyhøye forventninger om inntektsvekst, nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester i et av verdens fattigste land.

«Mtwara skal bli det nye Dubai», sa lokalpolitikerne. Men storbyens glans og glitrende fasader har uteblitt. Å utvinne naturgass, og sørge for at befolkningen nyter godt av inntektene, er vanskeligere enn man skulle tro.

Foreløpig er inntektene den jevne tanzanianer drømmer om svært usikre og ligger mange år frem i tid. Funnene av naturgass er gjort langt til havs på over 2000 meters dyp. Det vil bli kostbart å føre gassen til land og omforme den til flytende gass for eksport til markedene i Asia. Oljeselskapene som har vært involvert i letingen, inkludert Statoil, har ennå ikke bestemt seg for om de vil utvinne eller ikke. Markedssituasjonen er usikker på grunn av lave gasspriser og den økonomiske nedturen i mange asiatiske land. Det er også store teknologiske utfordringer knyttet til når gassen skal føres i land.

Les også

Statoils gassfunn i Tanzania større enn Snøhvit

Tanzanianske myndigheter har brukt lang tid på å bestemme hvor prosessanlegget for gassen skal ligge. Sprikende signaler fra myndighetene, og et petroleumslovverk som ikke henger sammen, har skapt usikkerhet hos oljeselskapene. Det er med andre ord mange kompliserende faktorer som gjør at oljeselskapene teller på knappene. Foreløpig er beslutningen om å investere eller ikke utsatt til 2018.

Usikkerheten legger imidlertid liten demper på folkets forventninger i Tanzania. Landet mottar betydelig internasjonal bistand, og nesten en tredjedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Mange griper derfor etter det som kan vise seg å være lite mer enn et halmstrå. Det knyttes store forventninger til at gassutvinningen skal gi lokale gevinster i form av industrialisering og arbeidsplasser. Mange ser også for seg en jobb i næringer knyttet til gassutvinningen.

Men erfaringene fra gruvesektoren som hadde en «boom» for 10 år siden, viser at det er vanskelig å sikre at lokalsamfunnene får noe tilbake. Utenlandske selskaper toget inn for å utvinne mineralene i gruvene. Da hadde ikke Tanzania et regelverk som kunne sørge for at inntektene fra mineralene kom dem selv til gode.

Les også

Det hastar for Statoil

Det potensielle gasseventyret gjør at tanzanianske myndigheter er svært opptatt av å sørge for at landet får mest mulig igjen for petroleumsressursene. En ny petroleumslov fastslår at gassen skal føres i land i Tanzania. Den stiller også krav til oljeselskapene om å bruke lokale leverandører og ansette lokal arbeidskraft. Krav til lokalt innhold er legitimt. Dette var også en viktig ingrediens i utviklingen av norsk oljeindustri.

Men nettopp disse kravene til lokalt innhold bidrar til økt usikkerhet om det i det hele tatt blir investeringer. Mange av kravene er urealistiske når det gjelder hva lokalt tanzaniansk næringsliv kan levere av teknologi. De er også urealistiske når det gjelder kompetansenivået til lokal arbeidskraft. Til tross for småskalautvinning av gass like ved kysten, er kunnskapen liten om kommersiell utvinning i stor skala. De fleste av dem som nå ser for seg en jobb i gassektoren, har verken den nødvendige erfaringen eller utdanningen. Forholdene ligger heller ikke til rette for å ta en eventuell relevant utdanning i hjemlandet.

Myndighetene har også fått pepper for å ha gjennomført en svært lukket prosess i arbeidet med den nye petroleumsloven som ble vedtatt i juni 2015. Oljeselskapene sier de ikke ble konsultert. Uenighet mellom ulike statlige myndigheter har også gjort sitt til at utenlandske selskaper, inkludert Statoil, frykter for at investeringer kan gå tapt. Det dreier seg om investeringer på minst 20 milliarder amerikanske dollar, de største noensinne i Øst-Afrika.

For mange tanzanianske politikere og akademikere er avhengigheten av utviklingshjelp et sårt punkt. De håper at gassinntektene skal frigjøre Tanzania fra kravene til internasjonale givere. Nå vil de lære av norske erfaringer fra oljesektoren.

Les også

Nå skal det bygges og letes for milliarder i Barentshavet

Norske interesser er tungt inne i Tanzania, men man bør være forsiktige med å basere seg på våre erfaringer. Til tross for manglende erfaring med olje- og gassektoren, hadde Norge i utgangspunktet gode forutsetninger faglig og teknologisk sett. Vi kunne være strenge på lokalt innhold til tross for manglende bransjeerfaring fordi vi hadde en sterk skipsbyggingsindustri som kunne omstille seg til oljealderen. Vi hadde også et utdanningssystem som kunne forsyne oljebransjen med nødvendig kompetanse.

Tanzania mangler ikke bare teknologisk kompetanse innen olje- og gassektoren, men også innen bransjer som kan forsyne sektoren med viktige varer, tjenester og kunnskap. Det er heller ikke gitt at å opprette en kopi av det norske Oljefondet er en god idé. I stedet bør Tanzania investere i infrastruktur, helse og utdanning. På den måten kan de også styrke utviklingen av andre sektorer.

Ennå vil det drøye noen år før det blir avgjort om gassen i havet utenfor Tanzania skal hentes opp. Det vil drøye enda lenger før den jevne tanzanianer vil merke noe til inntektene. Mye skal til for at Tanzania klarer å utnytte gassinntektene til økt velferd for befolkningen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg