De fattigste reiser ikke ut for å tigge

Å stjele folks lommebøker og tvinge kvinner til prostitusjon eller tigging er ikke en del av rumensk kultur.

KAN IKKE: De rumenere som virkelig både trenger og fortjener et krus penger, bor i boliger vi nordmenn vil kalle skur og vedskjul. De har ikke penger til den lange reisen til Norge, skriver innsender. Eirik Brekke

Magne Reigstad
Mathopen

Mennesker i nød skal få hjelp også i Bergen, men det er ikke bare de mest trengende som vandrer rundt med pappkrusene. De rumenere som virkelig både trenger og fortjener et krus penger, bor i boliger vi nordmenn vil kalle skur og vedskjul. De har ikke penger til den lange reisen til Norge.

Jeg har møtt mange av disse som er dømt til et liv i fattigdom. De står på for barna, tar småjobber, holder husdyr, dyrker opp hagen, sender barna på skolen, holder det strøkent i sine usle «boliger». Jeg har som frivillig i Adina Stiftelsen i Bergen sittet hjemme hos mange av dem.

Les også

Bekjemp menneskehandel, ikke tiggerne

Det er en trist side av det rumenske samfunn som ble brettet ut i NRKs dokumentar «Lykkelandet». Men byens politikere har visst om dette lenge. Data om den gigantiske internasjonale pengeflyttingen ble lagt frem på en stor konferanse i Bergen for et par år siden av politiadvokat i Eurojust – Rudolf Christoffersen. Såkalt toneangivende bergenske politikere var til stede i salen.

Jeg har vært mye blant de aller fattigste i Romania, i Oltenia-regionen som NRK besøkte, området filmens angivelige bakmenn kommer fra. Fattigdom på landsbygden i disse regionene er en elendighet uten norsk sidestykke. Det er lett å forstå at unge jenter lar seg friste av noen som tilbyr dem en tilværelse der de kan sove i en seng de slipper å dele med tre søsken, og bo i en leilighet med innlagt vann og toalett. Det kan være langt mellom den slags luksus i mange av landsbyene i Oltenia. Sjelden har en programtittel vært mer dekkende enn NRKs dokumentar «Lykkelandet». I dette rumenske miljøet er penger, store biler og gedigne hus eneste definisjon på lykke, og det som gir status i nærmiljøet.

Men disse «kongene og kronprinsene» foraktes av vanlige rumenere fordi deres økonomiske bidrag til fellesskapet er ytterst beskjedent. Det triste er at klanene som nå har etablert seg i bergensområdet, kaster skitt på alle rumenere som med ærlig arbeid bidrar i det norske samfunn. Å stjele folks lommebøker, mishandle og tvinge kvinner til prostitusjon eller plage folk med tilrop og tigging, er ikke en del av rumensk kultur.

Les også

Forbud mot tigging - et veivalg

NRK-reporterne skrellet vekk en del seiglivede og til dels romantiserte myter om de tiggende. En del politikere bør gå i seg selv og ha mot til å si at det er på tide vi trenger litt dypere inn i det som skjuler seg bak tiggingen. Det finnes rikelig med materiale hos både Europol og Eurojust om vår tids slavehandel – trafficking. Etterforskerne der vil fortelle om pengestrømmer til bestemte adresser på Balkan.

Det er skammelig å utsette tiggerne i frontlinjen for trakassering. De vil reise til andre beitemarker når velmenende mennesker slutter å legge penger i krusene. Det er på høy tid at norske politikere spør om noen av EØS-milliardene Norge årlig betaler til Romania, også brukes til å hjelpe dem som trenger det mest. Det må være lov for lokalpolitikerne i Bergen å lufte dette med sine respektive rikspolitikere siden det er lokalpolitikerne som får den rumenske fattigdommen i fanget.

  • Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg