Den grønne revolusjonen i Sør-Afrika

To tredjedeler av innbyggerne i landene sør for Sahara har fortsatt ikke tilgang på elektrisitet. Det er nærmest uforståelig for mange nordmenn.

SØR-AFRIKA: Kullindustrien har bidratt til at Sør-Afrika er det rikeste landet på det afrikanske kontinentet, og den forsyner nesten hele det afrikanske kontinentet med kull. Poppe, Cornelius / SCANPIX

  • Juni Aarre
  • Ann Helen Vignes Hommeland

Solen skinner nesten hver dag i Sør-Afrika. Knapt noe land er så godt egnet for solenergi. Vi ser konturene av en grønn revolusjon, men det er en lang vei å gå.

En nylig studie ledet av Anton Eberhard ved University of Cape Town fant at vindkraft og solenergi i Sør-Afrika nå er blant verdens billigste. Etterspørselen etter fornybar energi øker, men det er noe som holder den grønne revolusjonen i Sør-Afrika tilbake.

Juni Aarre og Ann Helen Vignes Hommeland Foto: Maria Torstad

Den store og viktige industrien som produserer energi er basert på kullkraft. Det statlige energiselskapet ESKOM tviholder på makten, og flere nyhetsoppslag forteller at de holder nye fornybare løsninger tilbake. For selv om investorer for lengst har skjønt verdien av solen som skinner i Sør-Afrika, er ESKOM tilbakeholden med å samarbeide med uavhengige kraftprodusenter.

Kullindustrien har bidratt til at Sør-Afrika er det rikeste landet på det afrikanske kontinentet, og den forsyner nesten hele det afrikanske kontinentet med kull (92 prosent av kullforbruket i Afrika kommer fra Sør-Afrika), skaper hundretusener av arbeidsplasser og utgjør en stor andel av landets bruttonasjonalprodukt.

Mange arbeidsfolk frykter at nedtrapping av kullindustrien vil kaste dem selv og familiene deres ut i et usikkert og nesten håpløst arbeidsmarked. I tillegg stritter store deler av den politiske eliten imot et Sør-Afrika som baserer seg på grønnere energi. Tidligere president Jacob Zumas sønn, Duduzane Zuma, og mange av støttespillerne til African National Congress (ANC), har store økonomiske interesser i «det svarte gullet».

CAPE TOWN: Ungdommene ville lære og vite mer om teknologien som de håper kan gi dem en mulighet til en bedre fremtid, skriver innsenderne. Foto: Chris Morris

På listen over land som slipper ut mest CO₂, kommer Sør-Afrika på 13. plass. Dersom vi ser på utslipp per innbygger, kommer landet enda dårligere ut: Det slippes ut mer CO₂ pr. innbygger i Sør-Afrika enn i noe annet G20-land, samarbeidsforumet for verdens land med de sterkeste økonomiene. Til og med Kina, som er en av verdens største forbrukere av kull, slipper ut mindre CO₂ per person enn Sør-Afrika.

I to måneder i sommer underviste vi unge sørafrikanere om fornybar energi og global oppvarming. Vi er to nyutdannede ingeniører, og har vært en del av organisasjonen «Project 90 by 2030», som har et mål om å drive samfunnet i retning av en lavkarbon-fremtid. Vi hadde ansvaret for en del av ungdomsprogrammet «Playing with Solar». Målet er at deltakerne skal lære om fornybar energi, og spesielt solceller.

I sommer underviste vi unge sørafrikanere i Cape Town bruk av solceller. Målet er å lære hvordan man kan skape sin egen energikilde. Foto: Chris Morris

Deltakerne fikk sette sammen sine egne «Solar Light Boxes». Disse består av en selvsnekret trekasse med to USB-innganger og en LED-pære. Kassen er koblet til et solcellepanel som blir montert på taket. De kan lett installeres på hus i områder der elektrisitet er for dyrt for beboerne, eller der det ikke er tilgang til elektrisitet i det hele tatt.

For oss er vanskelig å forestille seg at norske ungdommer ville vært like motiverte til å stå opp klokken åtte hver lørdag for å delta på frivillig undervisning. Helgene måtte tas i bruk, fordi mange av deltakerne fremdeles gikk på skole. Men ungdommene ville lære og vite mer om teknologien som de håper kan gi dem en mulighet til en bedre fremtid.

SOLCELLER I PRAKSIS: Deltakerne får mulighet til å konstruere sine egne "Solar Light Boxes". Dette gir dem muligheten til å skape noe eget og se hvordan solceller og enkle elektriske kretser virker i praksis. Foto: Chris Morris

I de moderne bydelene i Cape Town ser vi hvordan avstanden mellom fattige og rike er dyp som en avgrunn. Horden av tiggerfolk ber ikke om penger fra de velstående som kommer kjørende i sine dyre bilder, de tigger om mat.

Det er en bratt vei å gå for dem som vil kjempe seg til et bedre liv. Kall oss «krigere», sa deltakerne. Det er også et navn som er beskrivende for kampen de må kjempe for å klatre på den sosiale rangstigen.

«Jeg elsker mote. Min drøm er å bli designer og en dag flytte til New York», fortalte en 15 år gammel jente. Moren fikk henne da hun var veldig ung, og hun har bodd store deler av livet på et barnehjem. Men hun har ambisjoner. Store ambisjoner.

Møtet med disse ungdommene gir håp for fremtiden. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil etterspørselen i verdens totale energiforbruk øke med 48 prosent frem mot 2040. Økt produksjon av energi er avgjørende for at flere skal kunne øke sin levestandard, og for at velferdsutviklingen skal holde tritt med det stadig voksende folketallet. Verden trenger mer energi.

En artikkel i The Economist skrev nylig at to tredeler av innbyggerne i landene sør for Sahara fremdeles ikke har tilgang på elektrisitet. Dette er nærmest uforståelig for mange nordmenn. Vi er vant til et bybilde der Tesla og Leaf dominerer trafikkbildet, og enorme mengder olje og gass pumpes opp noen kilometer ute i havet. Vi lever i et samfunn der rik tilgang på energi er det mest naturlige i verden.

CAPE TOWN: Ungdommene ville lære og vite mer om teknologien som de håper kan gi dem en mulighet til en bedre fremtid, skriver innsenderne. Foto: Chris Morris

Oppfinnelsen av mobiltelefonen gjorde at millioner av fattige mennesker i utviklingsland fikk billig tilgang til telekommunikasjon og internett. De kunne hoppe over de store investeringene i kabler og stolper, som var nødvendig for å få fasttelefonen frem, og tok steget rett inn i mobilalderen.

På samme måte gir ny teknologi med billige solcelleløsninger folk en mulighet til å produsere energi, uten store investeringer i infrastruktur. Det betyr at flere kan steget rett inn i et høyteknologisk samfunn. Nøkkelordet her er kan. For selv om det i teorien høres ut som et problem som burde kunne løses enkelt, står utfordringene i kø. Vandalisering og tyveri er et stort problem. Den største utfordringen er likevel de politiske kreftene som tviholder på kullkraftindustrien.

Ungdommene i Sør-Afrika ønsket å videreutvikle forståelsen av fornybar energi – og forhåpentlig også inspirere andre til å gjøre det samme. For som Nelson Mandela en gang sa: Utdannelse er det sterkeste våpenet du kan bruke for å endre verden.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg